Det som er blitt kalt det verste angrepet på Norge siden krigen kunne vært unngått. Det fremgår av rapporten fra 22. juli-kommisjonen, som ble lagt frem i dag.

Men myndighetene klarte ikke beskytte verken menneskene i regjeringskvartalet eller på Utøya.

- Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak, skriver kommisjonen i en pressemelding mandag.

Gjeringsmannens angrep på Utøya kunne vært stanset tidligere.

- Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig, skriver kommisjonen.

Her kan du lese hele rapporten. (ekstern lenke)

Alvorlig svikt
22. juli-kommisjonen har forsøkt å svare på hva som skjedde, hvorfor, og hvordan vi som samfunn kunne håndtert det.

- Kommisjonens gjennomgang peker på en rekke kritikkverdige forhold og betydelig behov for endring. I sum avdekket 22/7 alvorlig svikt i samfunnets beredskap og i evnen til å avdekke, avverge og beskytte seg mot trusler. Dette resulterte i at håndteringen på viktige områder ble for svak, sier leder av 22. juli-kommisjonen, Alexandra Bech Gjørv i pressemeldingen.

Les også - Kommisjonen peker på store svakheter

Lederskap og utøvelse
Kommisjonen skriver også i pressemeldingen at de oppfatter at det som grunnleggende skiller det som gikk godt fra det som gikk dårlig 22/7 i hovedsak er knyttet til holdninger, kultur og lederskap, og hvordan mennesker og organisasjoner utøver den myndighet de har fått.

- Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten, skriver kommisjonen.

Tok godt vare på skadde og pårørende
22. juli-kommisjonen konkluderer også med at mye positivt skjedde i kjølvannet av tragedien.

- Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte, skriver kommisjonen i pressemeldingen.

Kommisjonen mener også at regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god, og at departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.

Mener ansvarlige må gå av
Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide sa til Dagens Næringsliv mandag at han mener at statsråder og etatsledere må være forberedt på å gå av hvis 22. juli-kommisjonen dokumenterer grov tjenesteforsømmelse.

Harede ledet Stortingets egen 22. juli-komité som i vinter la frem sin innstilling.

Les: Åpner for krav om statsråd-avganger

Dette er 22. juli-kommisjonens konklusjoner:

  • Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.
  • Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.
  • Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7.
  • Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.
  • Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.
  • Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.

Det er fem grunnleggende forutsetninger som 22. juli-kommisjonen mener er avgjørende for de ulike etatenes prestasjoner 22/7:

  • Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
  • Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
  • Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.
  • Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok utnyttet.
  • Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.


Mer om kommisjonen: Fakta om 22. juli-kommisjonen og

Lekkasjer fra rapporten: Var på vei til feil øy

Kritikk mot politiet: Fakta om kritikk mot politiet etter 22. juli





(©NTB)