- Jeg er ikke for en situasjon der vi som eier plutselig skal ta stilling til om Statoil skal drive med oljesand i Canada. Da tar vi selskapets beslutninger inn i departementene, sier nærings- og handelsminister Trond Giske til DN.no.
Staten er en betydelig eier i norske selskaper, både gjennom direkte eierskap i selskaper som Statoil og Hydro, og mer indirekte eierskap gjennom Statens Pensjonsfond - Utland.
Forskjellen er at Finansdepartementet har fastsatt strenge etiske retningslinjer som oljefondet må rette seg etter i sine investeringer, i tillegg til at det er forventet at fondet skal søke å påvirke selskapene i en "riktig" retning.
Et paradoks
I det direkte eierskapet, derimot, blander ikke staten seg inn. Regjeringen har blant annet måttet tåle kritikk for at den har valgt å ikke forsøke å gjøre om på Statoils beslutning om å gå inn i oljesand i Canada.
- Samtidig ser jeg at det er et paradoks at vi stiller enda sterkere krav i de selskapene vi har en lav eierandel i, enn der vi har en høy eierandel. Det er noe vi kommer til å diskutere i den nye eiermeldingen, sier Giske.
Han mener det er mye lettere for oljefondets forvaltere å gå ut av selskaper der de har noen få prosent, enn for staten å gå ut av Statoil eller Hydro dersom det er ting den er dypt uenige i.
- Vi må finne andre måter å håndtere dette på. Problemet er at vi heller ikke vil klusse med rollefordelingen mellom styret, ledelsen og eierne, sier han.
Ikke redd for kritikk
For Giske legger ikke skjul på at det er utfordrende å håndtere alle spørsmålene som kommer opp knyttet til det direkte statlige eierskapet. Samtidig avviser han at de blander seg minst mulig for å unngå kritkk.
- Det er ikke fordi vi er redd for kritikk. Det er fordi vi mener at det er uheldig for selskapene å blande oss inn i den daglige driften, og at vi får mindre igjen for pengene våre og får et dårligere selskap hvis vi plutselig og for eget godtbefinnende blander oss inn i enkeltsaker som vi ikke liker og undergraver styrets autoritet og rolle, sier Giske, og fortsetter:
- Da blir selskapet dårligere. Vi får heller være bevisste når vi velger styremedlemmer. Jeg tviler på at Stein Erik Hagen og andre eiere i andre private selskaper putter mennesker inn i styret som er fundamentalt uenige med dem. Det ville vært overraskende.
En viktig diskusjon
- Hva hvis beslutningene selskapet tar er i konflikt med statens etiske standpunkt?
- Det er en viktig diskusjon, der vi må finne ut hvordan i størst mulig grad de etiske retningslinjene for oljefondet også skal reflekteres i de direkte eierskapene våre.
Giske har måttet tåle kritikk etter at han denne uken kastet Statkrafts styreleder Arvid Grundekjøn, og erstattet han med DnB Nors tidligere konsernsjef Svein Aaser.
Sjeldent sur
Styrelederbyttet kom kort tid etter at Grundekjøn kritiserte eieren sin på et First Securities-seminar i begynnelsen av måneden, og reaksjonen har blitt betegnet som "sur".
- Det står at jeg er sur, men jeg var ikke spesielt sur men tvert imot mer humoristisk. Jeg kan ha mye på meg, men sur, det er jeg sjelden, sier Giske.
Giske avviser at det var furting som sto bak styrelederbeslutningen, men legger ikke skjul på at han ikke syntes noe særlig om Grundekjøns høyst offentlige utspill.
- Vi er nok uenige i hvordan en dialog skal føres mellom styreleder og eier, sier Giske.
Mini-storting
- Hvorfor er det så farlig at han tok opp temaet i media?
- Styrer i selskapene er de som er minst egnet til å stille opp i en offentlig debatt. Det kan ikke være slik at styret i offentlige selskaper blir et slags mini-storting, sier Giske.
Han forventer seg samme type arbeidsfordeling, kommunikasjon og samarbeid i selskaper staten er eier, som han mener enhver annen eier kan forvente seg.
- Den dagen vi ser at kommunikasjonen i for eksempel Orkla foregår på den måten, da kan vi ha det sånn hos oss også. Vi ønsker å ha det nogenlunde likt som hos andre. Vi har akkurat samme forventninger som andre eiere, og jeg tror det skulle vært interessant å se tilsvarende dialog der det sitter andre eiere, sier han.
Les også:
Giske avviser furting (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.