Onsdag er det Aker-høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Selv om det er blitt oppnådd enighet om at aksjonæravtalen som ble inngått da staten kjøpte seg opp i daværende Aker Kværner i 2007, skal revideres for å unngå lignende konflikter i framtida, mener Høyres Per-Kristian Foss at høringen er like aktuell.
En samlet opposisjon mener at både tidligere næringsminister Andersen og nåværende næringsminister Brustad har utøvd slett politisk håndverk, og at de står politisk svekket tilbake.
Foss betegner overfor NTB sluttresultatet som et stor mageplask for Brustad.
Ingen selvkritikk
Brustad har så langt ikke vært villig til å ta selvkritikk for den måten hun har behandlet saken på.
Partene er blitt enige om at de omstridte Aker-transaksjonene skal behandles i generalforsamlingen, selv om det neppe får noen betydning for gjennomføringen av transaksjonene.
Opposisjonen mener at forliket betyr fullt gjennomslag for Aker-eier Kjell Inge Røkke. Den mener også at avtalen viser at Andersen gjorde en slett jobb da han inngikk avtalen i sin tid som næringsminister.
Tre hovedspørsmål
Foss sier at det er tre hovedspørsmål han ønsker å ta opp med Dag Terje Andersen.
– Vi vil vite hvorfor aksjonæravtalen ble inngått i 2007 uten at det ble påvist svakheter. Videre vil vi forsøke å få klarhet i hvorfor man valgte en løsning med holdingselskap slik at staten ikke ble representert i Aker Solutions-styret. Det vil også være interessant å få vite hva slags sikkerhet avtalen ga mot nedleggelser og utflytting, sier Foss.
Han setter et stort spørsmålstegn ved om statens lille andel kunne hindre at selskapet ble lagt ned eller flyttet ut, slik Andersen, ifølge Foss, syntes å tro.
– Ekstremt passiv
Foss kritiserer Brustad for å ha opptrådt ekstremt passivt, og mener hun kunne ha trukket i nødbremsen da saken var til behandling i mars.
Han mener også at resultatet kunne blitt et annet dersom staten hadde leid inn et rådgivningsselskap mens forhandlingene pågikk.
Striden dreier seg om den prisen staten betalte for aksjene i sin tid. Det er foretatt to vurderinger, storbanken UBS og DnB NOR Markets mener at prisen var innenfor det som er rimelig, mens Pareto konkluderer med at prisen er mellom 270 og 625 millioner kroner for høy.
Foss er mest tilbøyelig til å tro at Pareto er nærmest sannheten.
– Tallgrunnlaget fra UBS er ikke offentlig tilgjengelig og umulig å etterprøve. Hvis Pareto var blitt leid inn mens saken var til behandling, kunne utfallet blitt et annet, sier han. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.