Norske leger har fått mye kjeft i debatten om sykefraværet som nå utspiller seg både i media og på den politiske arena.
Legene skal fungere som portvoktere, der de må vurdere hvem som skal "slippe inn" inn og få sykmelding, og hvem som ikke får.
Sannheten er at nesten alle som vil, får. Hele 95 prosent av pasientene til fastlegene forsker Benedicte Carlsen ved Rokkansenteret har intervjuet, får sykmelding dersom de spør om det.
- Leger legger mer vekt på pasientens ønske enn sitt eget skjønn, særlig yngre leger. Det tilsier at vi vil få mer problemer med portvaktrollen fremover, sier hun på et seminar arrangert av Arbeidsdepartementet tirsdag.
Sier nesten aldri nei
Hun forteller at 75 prosent aldri sier nei, eller bare sier nei noen få ganger i året dersom de blir bedt om å skrive ut sykmelding.
- Og det er lite i forhold til hvor ofte de gjør det, sier hun.
Undersøkelsen viser at mange av legene er usikre på hvordan man skal tolke sykdomsbegrepet.
- De føler de forvalter en konvensjon der loven er for snever. De føler de er i en skvis der de må se gjennom fingrene med en regel som står der, sier hun.
Vil ikke mistro pasienten
Legene mener selv at de fleste sykmeldingen er uproblematiske, men at de samtidig mener at noen pasienter tåler lite og overdriver.
- Lege-pasientforholdet er basert på tillit. Man kan ikke mistro pasienten, og det er redsel for å ta feil. Det er mye verre å ta feil, enn andre veien, sier hun.
Legene har stor sympati for pasienter som er i en vanskelig situasjon, og sier at de strekker seg langt for de som har det vanskelig.
- Pasienter forventer å få sykmelding. Får de det ikke går de bare til en annen lege. Det er også tidkrevende å forhandle med pasienter, sier Carlsen.
Politisk nøtt
Hun mener vi nå står overfor en politisk nøtt.
- Dersom terskelen senkes og sykmeldingens anvendelseområder utvides, vil det koste felleskapet mye, og man får økt sykeliggjøring og mistenkeliggjøring, sier hun.
Dersom vi innskrenker den, og lager en mer rigid ordning slik de har i Sverige, er det ikke sikkert at det fungerer heller.
- Legene følger ofte ikke retningslinjer og regler. Det er et gjennomgående problem når man skal styre ressursbruk og fordeling i helsevesenet, sier hun.
- Vi har autonome leger som bruker skjønn i stedet for regler og byråkrati. Hvorfor skal de plutselig følge nye regler dersom de kommer, spør hun.
Les også:
- Da hadde vi vært 400.000 færre i arbeid
- Lett å stemple folk som snyltere
«Same shit, new wrapping» (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.