I sin årlige tale til Norges Banks representantskap foreslo sentralbanksjef Øystein Olsen torsdag kveld å endre handlingsregelen for oljepengebruk fra 4 til 3 prosent. Det tok ikke mange minuttene før forslaget ble lagt politisk dødt.
- Vi har ingen planer om å endre handlingsregelen. Den har tjent oss godt, og gjør at det er stor tillit til norsk økonomi. Regelen virker fordi den har tillit, og den har tillit fordi vi følger den, sier finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).
- Sentralbanksjefen kan si hva han mener, men det er vi som bestemmer. Det er ikke klokt å endre handlingsregelen med ti års mellomrom. I vurderingen av investeringsstrategien til oljefondet ser vi 100 år tilbake i tid, sier SV-leder og tidligere finansminister Kristin Halvorsen.
34 milliarder
- Olsens forslag er godt. Realavkastningen fra oljefondet har vært under 4 prosent de siste ti årene, hvilket betyr at vi har brukt av formuen vår, sier økonomiprofessor Hilde C. Bjørnland ved BI til NTB.
Også KrFs finanspolitiske talsmann Hans Olav Syversen mener regjeringen gjør lurt i å vurdere forslaget nøye.
- Jeg tok selv opp dette spørsmålet med finansministeren i Stortinget i januar. Dermed sier det seg selv at jeg synes dette er vel verdt å diskutere, sier Syversen.
Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen tror ikke partiene som følger handlingsregelen vil klare å kutte oljepengebruken i tråd med Olsens forslag.
- Når han foreslår å endre handlingsregelen fra 4 til 3 prosent, innebærer det at 34 milliarder kroner forsvinner fra statsbudsjettet. Jeg skal like å se hvordan de andre partiene klarer å gjennomføre dette i praksis, sier han.
Høyres Jan Tore Sanner sier sentralbanksjefen reiser en viktig debatt, men er ikke beredt til å støtte forslaget uten videre.
- Vi mener det er viktigere å diskutere hvordan oljepengene brukes enn om vi skal bruke 3 eller 4 prosent av realavkastningen, sier Sanner.
- Spiser av formuen
Sentralbanksjef Øystein Olsen mener oljefondet står i fare for å bli tappet for nesten 1.000 milliarder kroner de neste 20 årene om 4-prosentregelen ikke endres.
- Det avtegner seg nå et annet bilde enn da handlingsregelen ble trukket opp i 2001. Den gangen var det rimelig å legge til grunn en realavkastning fra fondet på i overkant av 4 prosent. Et tilsvarende regnestykke peker nå retning av en realavkastning på 3 prosent, sier sentralbanksjefen, som i sin tid var med på å utvikle ideen om handlingsregelen da han jobbet i Finansdepartementet.
Sentralbanksjefen sier fondets faktiske avkastning, justert for inflasjon og kostnader, var nær 4 prosent de første årene etter at handlingsregelen ble introdusert i 2001. Nå er bildet endret som følge av finanskrise og gjeldskrise.
- Gjennomsnittlig realavkastning siden 1998 er om lag 2,5 prosent, påpeker Olsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.