Utvandring, innvandring, pest og sykdommer har regulert folketallet gjennom tidene siden de først jegerne slo seg ned her i landet 8.000 – 10.000 år f. Kr.

Den første millionen mennesker i Norge ble nådd i 1822, den neste i 1890 etter at barnedødeligheten hadde falt sterkt på 1800-tallet. Norge hadde i en periode den høyeste folkeveksten i Europa.

Kunne vært flere
Samtidig som antallet innbyggere i Norge økte gjennom 1800-tallet, pågikk utvandringen til Amerika. Mellom 1825 og slutten av 1920-årene utvandret 1 million nordmenn og slo seg ned i USA.

- Det var ikke nød, men håpet om at de skulle få det bedre i Amerika enn her hjemme som gjorde at folk utvandret. På 1800-tallet hadde det norske samfunn en økonomisk utvikling som hadde gjort det mulig å holde på utvandrerne. Hadde de blitt værende i Norge, ville folketallet i dag vært et sted mellom 7 og 8 millioner i stedet for 5 millioner, sier professor Ståle Dyrvik ved Universitetet i Bergen.

Hjemsøkt av pest
Ved siden av utvandringen til Amerika er det trolig pestangrepene som har hatt størst betydning for befolkningsutviklingen i Norge.

Alle har hørt om Svartedauden som fra 1349 raderte bort to tredeler av landets befolkning. Mindre kjent er at befolkningen opplevde alvorlige pestangrep både lenge før og i hundreårene etter Svartedauden.

- Det var sannsynligvis den samme pesten som kom til Europa i 540-årene og holdt seg i 150 år. Den satte folketallet ganske kraftig tilbake. Så forsvant den igjen fra Europa i flere hundre år. Etter Svartedauden var det flere utbrudd av pest. Pesten er nok det som har bestemt langtidsutviklingen i den norske befolkningen fram til 1654, da vi har det siste store utbruddet, forteller Dyrvik.

Vikingtid og senere
Antallet mennesker i Norge økte svært sakte så lenge levegrunnlaget i hovedsak var jakt. Gjennom flere tusen år var det trolig bare noen titusener som livberget seg her i landet. Med framveksten av jordbruket økte folketallet, men det er vanskelig å si hvor raskt det skjedde.

- Når en skal beregne hvor mange som bodde i Norge før vi fikk folketellinger, er det to metoder som brukes. Den ene er skattelistene. Vi har skattelister fra 1520.

- Den andre metoden, som må brukes før 1500, er å se på antallet gårdsbruk og anslå hvor mange som bodde der. Med denne metoden har en middelalderforsker kommet till at det bodde rundt 80.000 mennesker i Norge rundt år 800.

Dyrvik forteller at folketallet vokste utover i middelalderen fram til 1349, da det kan ha bodd mellom 300.000 og 550.000 mennesker her i landet.

Etter Svartedauden var det mellom 150.000 og 180.000 tilbake, og det tok flere hundre år før folketallet hadde tatt seg opp igjen.

Flere levde opp
- På 1800-tallet begynte dødeligheten i befolkningen å falle dramatisk. Fra 1815 får vi et fødselsoverskudd som gjør at Norge har den raskeste befolkningsveksten i Europa, forteller Dyrvik.

- To forkl#229er som har vært diskutert er at det ble bedre kosthold og at det ble innført vaksine mot kopper. Jeg tror det først og fremst er spedbarnsdødeligheten en skal se på. På 1700-tallet døde ca. tredjeparten av alle nyfødte i løpet av en måneds tid. Fra slutten av 1700-tallet begynte dette å endre seg. Jeg tror dette har sammenheng med at mødrene satset på langvarig amming. Dette forbedret oppvekstsjansene kraftig. Midt på 1800-tallet var levealderforventningene helt på topp i Norge, forteller Dyrvik. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.