Deler av norsk næringsliv skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Og skrikene blir besvart.
Det kommer frem av de ferske tallene for arbeidsinnvandringen til Norge Utlendingsdirektoratet (UDI) la frem tirsdag.
Nesten 40.000 EØS-borgere fra land utenom Norden registrerte seg som arbeidstakere eller arbeidssøkere i Norge sist år. Utviklingen de siste årene viser en klar tendens: Utenlandske arbeidstagere ønsker seg til Norge.
I tillegg fikk 9.583 personer fra land utenfor EØS arbeidstillatelse gjennom UDI. Av disse var 4.081 nye arbeidstillatelser for faglærte, en økning på 17 prosent fra 2011. Denne gruppen bosetter seg gjerne i Norge på mer permanent basis enn det som tradisjonelt har vært tilfellet for arbeidstagerne fra EU-landene, sier UDI-direktør Frode Forfang.
Færre får asyl
Utlendingsdirektøren forteller at arbeidsinnvandring er den desidert største grunnen for innvandring til Norge. Dette gjelder også borgere som kommer fra land utenfor EØS-området.
- Det var flere som fikk arbeidstillatelse enn antallet som fikk innvilget asyl siste år, utdyper Forfang.
Subsea-selskapet FMC Technologies på Kongsberg er blant selskapene som henter store deler av sin arbeidsstyrke i utlandet. Selskapet har 4.000 ansatte i Norge. Siden 2009 har selskapet rekruttert 726 personer fra utlandet, og av disse kommer 365 fra land utenfor EØS. Mange hentes fra Russland og India.
- Vi ønsker at de skal etablere seg her med familie. Når vi rekrutterer, ser vi ikke etter korttidsansatte, sier selskapets markeds- og kommunikasjonssjef Kjersti Løken til DN.no.
- Vi hjelper med bolig og involverer dem gjennom forskjellige tiltak som minglemølle, fortsetter hun.
Blir i Norge
HR-ansvarlig Anders Sjøløkken i FMC forteller at de lykkes i å få arbeidstakerne til å bli i Norge.
- Våre tall viser at 96,4 prosent blir i selskapet, sier han og viser til at trenden ikke bare gjelder for ansatte fra utenfor EØS-området.
- Alle portugiserne vi ansatte i kjølvannet av finanskrisen jobber fortsatt hos oss, sier han.
UDI-direktøren ser ikke bort fra at tendensen med å slå seg ned permanent også kan bli mer vanlig for arbeidsinnvandrerne fra Europa.
- Det henger sammen med arbeidsmarkedet der de kommer fra. Hvis de ikke ser muligheter i hjemlandet, så vil de nok bli, sier Forfang. Han peker på at dette har skjedd med mange av arbeidsinnvandrerne fra Polen og Baltikum - til tross for at de opprinnelig kun hadde tenkt å være i Norge i en kortere periode.
Ikke udelt positivt
Denne utviklingen kan skape nye problemer for Norge i fremtiden, påpeker FAFO-forsker Jon Erik Dølvik. Han frykter at en langvarig innvandring på sikt kan føre til mange nye trygdemottagere.
- Arbeidsinnvandring kan være en del av svaret, om vi klarer å holde dem i arbeid og det ikke blir fortrengning av andre grupper som vi ønsker å få inn i arbeidslivet. Men hvis man ikke lykkes med det, og man får større forskjeller i arbeidslivet og større avhengighet etterhvert av velferdsstaten i en del grupper, så kan spinninga gå opp i vinninga og vel så det, sier seniorforskeren som nettopp har dagens skiftende arbeidsmarked som sitt forskningsområde.
- Utfordringen er å sikre bærekraftige lønns- og arbeidsforhold slik at folk ikke blir avhengige av velferdsstaten.
Dølvik ser to hovedutfordringer som han mener er nært knyttet sammen.
- Det ene er å sikre at arbeidsinnvandrerne blir inkludert i det norske arbeidslivet, på mest mulig like vilkår slik at de kan få en tilværelse i Norge som er bærekraftig. Den andre utfordringen er knyttet til hvilke virkninger en kraftig og langvarig vekst i arbeidsinnvandringen vil kunne ha på bruken av velferdsytelser, oppsummerer han.
Kan fortrenge
Dølvik frykter at man kan få et økende sjikt av arbeidstakere som har sporadiske, ustabile jobber og dermed lavere inntekter. Han peker også på at man ved tidligere arbeidsinnvandring har sett at en økende andel faller ut av arbeidslivet etter en tid og blir avhengige av velferdsytelser. Han ser også en mulighet for at store lønnsforskjeller i bunnen av arbeidsmarkedet kan øke konkurrransen om disse jobbene.
- Det kan gjøre det vanskeligere både for eksisterende innvandrere og for folk som idag er avhengige av ytelser fra Nav å komme seg seg inn i arbeidsmarkedet, sier Dølvik.
Han mener det er essensielt at myndighetene klarer å opprettholde et arbeidsliv som er nogenlunde ryddig og ordentlig, slik at man kan opprettholde en høy yrkesdeltagelse.
Han mener regjeringen, uansett hvilken farge den har, blir nødt til å utvikle et mer robust regime for å fastsette minstelønninger.
Minstelønn
- Enten ved allmenngjøring eller ved bransjevise minstelønninger. Dette er ting som det har vært debatt om, sier arbedislivsforskeren og viser til at Norge ikke har noen nasjonal minstelønn. Enkelte tariffavtaler har blitt allmenngjort, noe som gjør at alle ansatte innenfor sektoren har krav på laveste tarifflønn - uansett om de er organisert eller ikke.
- Men systemet er kronglete, mange vegrer seg for å ta det i bruk, så det trengs forenklinger.
Han mener politikerne må ta inn over seg at arbeidsmarkedet er i endring:
- Vi har tidligere stort sett hatt et nasjonalt eller nordisk arbeidsmarked. Nå har vi plutselig et pan-europeisk arbeidsmarked. Norge et av de få landene hvor det er jobber å finne og med gode lønninger sammenlignet med de andre landene. Dette er en helt ny situasjon som krever nye tiltak og nytenkning om hva som skal til for å opprettholde «den norske modellen» når de ytre betingelsen endrer seg såvidt kraftig.
Les også: Arbeidsinnvandringen fra Sør-Europa øker
Klar beskjed til arbeidsløse dansker: - Prøv lykken i Norge (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.