- Det første møtet finner sted i morgen, sier forskningsleder Asbjørn Aaheim ved Cicero Senter for klimaforskning i Oslo. Møtet han snakker om er det første i et EU-finansiert forskningsprosjekt som tar for seg nettopp klimamanipulering. Cicero skal se på de økonomiske aspektene.

- Vi skal se på noen av de virkelig voldsomme prosjektene - som skymanipulering og metallskyer og slike skumle greier. Det er slike prosjekter som får folk til å utbryte Omph! Vent nå litt!, sier Aaheim.

For nå er klimamanipulasjon på vei over fra de gale professorenes bord og inn i seriøse forskningsprosjekter. Det britiske vitenskapsakademiet jobber med en rapport og det amerikanske vitenskapsakademiet skal diskutere klimamanipulering på et møte i juni. Selv ikke Barack Obamas forskningsrådgiver, John Holdren, vil utelukke klimamanipulasjon.

Les også: Svovelpredikantene

Over halvparten av 80 klima-forskere som den britiske avisen The Independent spurte i vinter, svarte at situasjonen nå er så dyster at det er på tide å utrede muligheten for klimamanipulasjon som virkemiddel.

- Den økte interessen kommer nok som en naturlig følge av at arbeidet med å få ned utslippene går tungt, sier Asbjørn Aaheim.

- Hvis det er billig å gjøre dette, kan vi risikere at enkeltstater kan gjennomføre slike prosjekter ensidig. Men hva er sideeffektene? Det er veldig mye usikkerhet knyttet til dette, legger han til.

Mange forskere vil se nærmere på klimamanipulasjon.

- Enkelte av disse prosjektene er fortsatt science fiction. Nå gjelder det å skille seriøse prosjekter fra useriøse, sier klimaforsker Tim Lenton ved universitetet i East Anglia.

Han har selv evaluert en rekke klimamanipuleringsprosjekter i vinter. Ikke uventet fant han ut at prosjekter som kan gi størst effekt, som svoveldioksid i stratosfæren, også er blant prosjektene med flest ukjente sideeffekter.

Mens enkelte politikere ved inngangen til finanskrisen så på krisen som en mulighet til å legge om økonomien i en bærekraftig retning, frykter andre at finanskrisen har endret bildet.

- Av 2800 milliarder dollar som er gitt i finansielle stimuleringspakker i det siste så er 400 milliarder gått til grønne prosjekter. Det betyr at 2400 milliarder dollar er satt inn for å jage etter feil løsning , sier Pavan Sukhdev som leder FNs kampanje for en grønnere økonomi.

Det er slike tall som gjør at Brian Launder ved universitetet i Manchester er blitt mer pessimistisk.

- Vi behøver å begynne på en plan b nå slik at vi i 2020 - om ser at utviklingen går feil vei - faktisk kan sette den ut i livet, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.