Store G
Den som skal ha en idé om sin egen fremtidige pensjon, må vite hva store G betyr. G står for grunnbeløpet i folketrygden. Alle ytelser i folketrygden beregnes med utgangspunkt i dette beløpet, som årlig vedtas av Stortinget. På lang sikt er verdien av pensjonene helt avhengig av veksten i G. Hvis G bare stiger i takt med inflasjonen, vil realverdien av pensjonene stå stille. Hvis G stiger like mye som lønningene i samfunnet, vil pensjonistene og lønnstakerne få den samme velstandsveksten. Hva er så store G? 56.861 kroner.

Knekkpunkt
I folketrygden er knekkpunktet det nivået hvor inntekten din ikke lenger gir så mye igjen i form av pensjon. Inntekter opp til seks ganger G (6*56.861=341.166 kroner) teller 100 prosent med når pensjonspoengene skal beregnes. Så kommer knekkpunktet, og inntekter fra seks til 12 G (682.332 kroner) teller bare en tredjedel. All inntekt over 12 G gir ingen uttelling i folketrygden. Logikken er enkel: Jo høyere knekkpunkt, jo mer pensjon får man igjen for hver krone ekstra man tjener.

Pensjonspoeng
Poenget er selvfølgelig å få så mange pensjonspoeng som mulig. Med en inntekt på 682.332 kroner (12G) får man maks antall poeng, som er 7. For i det hele tatt å få poeng, må man tjene minst G (56.861 kroner). Da får man ett poeng.

Poengår
For å oppnå maksimal pensjon fra folketrygden må man ha minst 40 år med pensjonspoeng. Og for å få pensjonspoeng, må man som sagt ha en inntekt på mer enn én ganger G. Poengår kan man opptjene seg fra og med det året man fyller 17 til og med fyllte 69 år.

Sluttpoengtall
Kjært barn har mange navn. Sluttpoengtall kalles også for besteårsregelen. Regelen sier at det er de 20 beste årene som brukes når pensjonen skal regnes ut. (Har man ikke 20 poengår, så blir det snittet av de årene man har.) Så for å få full pensjon, må man ha 40 poengår og minst 20 år med syv pensjonspoeng i hvert år.

Pensjonsprosent
Men det gjenstår enda et ledd i formelen før pensjonen kan regnes ut, nemlig pensjonsprosenten. Pensjonsprosenten forteller hvor mye av pensjonspoengene dine som faktisk blir utbetalt i kroner og øre. Denne prosenten er i dag 42, mens den før 1992 var på 45 prosent. Jo høyere pensjonsprosenten er, jo mer pensjon får man for poengene sine.

Folketrygden
Hva får man så i pensjon fra folketrygden? Minimum etter dagens regler er cirka 102.000 kroner per år for enslige. Maksimum er cirka 224.000 kroner for enslige. (Tallene er cirka-tall, og ment som illustrasjon av nivået.)

Bruttopensjon
Mange har pensjon via jobben i tillegg til folketrygden. Jobbpensjon kalles for foretakspensjon, og finnes i to forskjellige utgaver. I offentlig sektor har man såkalt bruttopensjon. Bruttopensjonen er verdifull, fordi den sikrer at folketrygden og pensjonen fra jobben tilsammen utgjør 66 prosent av sluttlønnen. Pensjonen er begrenset til 66 prosent av 12 G, som gir en maksimal pensjon på rundt 450.000 kroner per år med full opptjeningstid. 30 år er normalt det som kreves for å få full pensjon.

Nettopensjon
Private bedrifter med jobbpensjon har som regel en nettoordning. Nettopensjon er ordninger hvor bedriften betaler en pensjon som sammen med en beregnet folketrygd skal utgjøre en andel av sluttlønnen, som regel 66 prosent. Men i motsetning til bruttoordninger, er det ingen garantier for at pensjonen faktisk blir 66 prosent.

Innskuddspensjon
Innskuddspensjon er en ny pensjonsordning, hvor bedriften betaler inn et årlig beløp til den ansattes pensjonskonto. Hvor stor pensjonen blir, avgjøres av innskuddene og avkastningen på midlene. Det er den ansatte som bærer risikoen, i motsetning til foretakspensjon hvor det er bedriften som bærer risikoen.

Avtalefestet pensjon
Avtalefestet pensjon (AFP) er en ordning som tillater ansatte å gå av med pensjon fra 62 år, men likevel beholde folketrygden som om man skulle ha jobbet til 67 år.

Vite mer?
Vil du vite mer om pensjoner, kan du gå til følgende nettsteder:

www.trygdeetaten.no
www.pensjonsreform.no
www.ssb.no/pensjoner/
www.spk.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.