Det er svært vanskelig å si hva de fire Nordlands-kommunene, med 451 millioner kroner plassert i obligasjonsfond i amerikanske Citibank, skal gjøre for å komme ut med minst mulig tap, slår flere finanseksperter fast overfor NTB.

- Ingen anbefaling
– Ingen av tapene til fondet er hittil realisert, men hvis kommunene trekker seg ut nå, vil de realisere tap med endelig virkning. Jeg kjenner ikke fondet og hvilke betingelser som gjelder for det og vil derfor ikke komme med noen anbefaling om hva kommunene bør gjøre, sier partner Tor Sydnes i Wassum Investment Consulting i Bergen til NTB.

– For å komme med en slik anbefaling, må man vite eksakt hvilken posisjon fondet har, sier førsteamanuensis i finansøkonomi ved Universitetet i Agder, Steen Koekebakker, til NTB.

I forbindelse med krisemøtet onsdag mellom kommunene og meglerhuset Terra onsdag, sa ordfører Kjell-Idar Juvik i Hemnes kommune at han ville trekke seg ut av fondet. Men da vil kommunene i tilfelle realisere et tap på vel 300 kroner.

Oppgiret investering
Investeringen på 451 millioner kroner ligger i bunnen på kommunenes finansielle hengemyr. Men et sentralt punkt i denne finanskarusellen er det som kalles oppgiringen av denne investeringen.

Med sikkerhet i kommunenes investering på 451 millioner kroner, har det amerikanske Citibank-fondet tatt opp lån på 8-10 ganger dette beløpet, som også er investert i obligasjoner. Denne oppgiringen er noe som trengs for å få noen særlig nominell avkastning på disse kommuneobligasjonene der oppsiden er lav, ifølge Sydnes. Men det skal ikke mange prosents fall i obligasjonsverdiene til før de nominelle tapene blir store. En nedgang i verdien på fem prosent av obligasjoner til 3,5 milliarder kroner, betyr for eksempel 280 millioner kroner.

– Det er denne høye giringen som har gjort investeringen farlig for kommunene, sier Koekebakker til NTB.

Garantiene
I fondsprospektet ligger det en bestemmelse om at kommunene må betale garantier hvis verdien på fondets obligasjoner kommer under en viss grense. Det er Citibank-fondets kreditorer, dvs. de som har lånt fondet penger, som krever denne sikkerheten. Og dersom de krever pengene tilbake, må fondsandelene selges, og tapene realiseres, påpeker Sydnes.

Da denne grensen for en tid siden ble nådd, utløste det krav om at kommunene måtte stille og innfri garantier. Men onsdag ble det, ifølge Hemnes-ordfører Juvik, klart at Citibank satte en ny grense for hvor mye verdien på obligasjonene må falle for å utløse garantier. Og en slik endring skaper usikkerhet som det er vanskelig å leve med, påpeker Juvik overfor NTB.

Med eller ikke med
Dette økte garantikravet overfor kommunene, og økningen var medregnet da Terra Securities onsdag påtok seg å stille garantier på 70 millioner kroner i 14 dager framover for å gi kommunene økonomisk pusterom. Medregnet denne garantien er det betalt garantier for 150-160 millioner kroner.

Men det store spørsmålet er altså om kommunene tør å være med i fondet videre med trussel om flere garantiutbetalinger hengende over hodet, men i håp om at obligasjonsmarkedet i USA bedrer seg slik at tapene blir små, eller at kommunene endog kan komme ut med gevinst. Obligasjonene løper visstnok fram til 2013 og 2015, og mye kan skje inntil den tid.

Dersom kommunene alternativt trekke seg ut og realisere tapet nå, vil de kvitte seg med usikkerheten som følger med fortsatt medlemskap i fondet – et medlemskap som kan bety flere garantiutbetalinger og et tap i verste fall på 900 millioner kroner. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.