I to år kunne journalist Thomas Gulbrandsen og hans far Hallvard Gulbrandsen glede seg over å bli frifunnet i Oslo tingrett for misbruk av innsideinformasjon. Denne dommen ble i september i fjor opphevet i Borgarting lagmannsrett.
Begge anket nederlaget i lagmannsretten til Høyesterett, som nå har forkastet anken, som gjaldt hvordan man skulle forstå loven og det såkalte merkbarhetskriteriet.
Leder for verdipapirteamet i Økokrim, førstestatsadvokat Hans Christian Koss har prosedert saken i alle de tre rettsinstansene:
- Vi er tilfreds med at vi har fått en endelig avkl#229 på innholdet i merkbarhetskriteriet og at Høyesterett legger til grunn den samme forståelse som påtalemyndigheten.
Det betyr at tiltalen mot Thomas og Hallvard Gulbradnsen nok en gang kan prøves i rettsvesenet. Likevel er det usikkert om det blir veien Økokrim velger å følge.
Lang tid
- Vi har ment at det er begått alvorlige straffbare handlinger som bør prøves av domstolen, for eventuell ileggelse av straff. Denne vurderingen har ikke endret seg. Imidlertid har det nå gått lang tid og det er naturlig at påtalemyndigheten vurderer om det er riktig å bringe saken inn for tingretten på nytt nå. Et endelig standpunkt er ikke fattet ennå. Enn så lenge er det straffeprosessuelle system slik at saken skal inn for tingretten for ny behandling, sier Koss til DN.no
Økokrim har i teorien en rekke valgmuligheter nå som frifinnelsen er opphevet. De kan velge å la tiltalen stå og sikte seg inn mot en full behandling i i tingretten. Alternativt kan de gå for å få en tilståelse fra Thomas og Hallvard Gulbrandsen slik at saken eventuelt kan føres som en tilståelsessak.
En annen mulighet er å endre påtalen og heller innstille på en påtaleunnlatelse. Det er den mildeste formen for reaksjon påtalemyndigheten har på en straffbar handling. Om de bestemmer seg for denne løsningen står det ikke i veien for at man kan inndra beløpene man mener far og sønn Gulbrandsen tjente på aksjehandelene. Da vil det være opp til de to Gulbrandsen hvorvidt de vil vedta påtaleunnlatelsene og inndragningforeleggene.
- Umulig å fastslå
De to var tiltalt for innsidehandel og tilskyndelse til innsidehandel knyttet til (DNO)-aksjen i januar 2006. Begge ble frifunnet, fordi tingretten mente at selv om begge to solgte aksjer i forkant av publisering en negativ artikkel om (DNO) – en artikkel de hadde kjennskap til – så hadde artikkelen i deres oppfatning ikke potensial til å påvirke kursen mellom to til ti prosent, noe tingretten mente måtte være en minimumsgrense.
Tingretten mente at ordet merkbart måtte tolkes som at kurspåvirkningspotensialet måtte være mellom to og ti prosent. Lagmannsretten kom til at tingretten hadde misforstått. Den mente at ordet merkbart, som kom inn etter en endring av lovteksten for å gjøre den norske ordlyden i tråd med EU-retten, ikke hadde endret rettstilstanden.
Tingretten påpekte i sin dom på at det var umulig å fastslå hvilken effekt artikkelen om usikkerheten knyttet til DNOs Irak-rettigheter ville ha på markedet. Lagmannsretten mente det ikke var relevant så lenge opplysningen er nok til at en fornuftig investor vil benytte seg av informasjonen som en del av grunnlaget for sine investeringer.
Selv om den frifinnende delen av dommen mot Hallvard og Thomas Gulbrandsen ble opphevet, er de fortsatt ikke dømt for innsidehandel i (DNO)-aksjen.
I den opprinnelige straffesaken i 2009 ble Thomas Gulbrandsen dømt for innsidehandel i Sinvest-aksjen og den delen av dommen er rettskraftig.
Høyesteretts begrunnelse
I sin begrunnelse skriver Høyesterett:
«Saken gjaldt straffbar innsidehandel, og reiste spørsmål om forståelsen av begrepet ”innsideinformasjon” i verdipapirhandelloven 1997 § 2-2, slik bestemmelsen lød etter en lovendring i 2005. Loven er nå erstattet av verdipapirhandelloven 2007, men definisjonen av ”innsideinformasjon” er videreført. De norske reglene bygger på Europarlamentets og Rådets direktiv 2003/6/EF (markedsmisbruksdirektivet) og kommisjonsdirektiv 2003/124/EF (første kommisjonsdirektiv) blant annet med hensyn til definisjonen og offentliggjøring av intern viten.
De tiltalte ble frifunnet i tingretten for innsidehandel med aksjer i Det norske oljeselskapet. Tingrettens begrunnelse var at markedsmisbruksdirektivet oppstiller som vilkår for domfellelse for innsidehandel at innsideinformasjon har ”significant effect” på kursen, og at begrepet ”merkbart” må tolkes i samsvar med direktivet. Tingretten fant det klart at opplysningenes kurspåvirkningseffekt lå under den terskel loven oppstiller.
Lagmannsretten kom til at tingrettens dom med hovedforhandling måtte oppheves på grunn av feil lovtolkning. Etter lagmannsrettens syn har kravet om ”significant effect” ikke noe selvstendig innhold, og dette utgjør ikke noe tilleggsvilkår i forhold til kravet om at innsideinformasjon må være av en slik karakter at en fornuftig investor sannsynligvis ville ha tillagt det vekt.
På bakgrunn av lovens ordlyd, dens forhistorie og forarbeider kom Høyesterett til at det avgjørende kriterium for om en opplysning er egnet til å påvirke kursen, blir om ”en fornuftig investor sannsynligvis vil benytte [den] som del av grunnlaget for sin investeringsbeslutning”, jf. verdipapirhandelloven 1997 § 2-2 tredje ledd. Det kunne ikke oppstilles et særlig kvantitetskrav i tillegg til denne testen. Høyesterett mente også at denne lovtolkningen samsvarer med definisjonen av innsideinformasjon i EU-retten.
Ankene måtte etter dette forkastes.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.