Forrige uke holdt finansminister Trygve Slagsvold Vedum foredrag om arbeidet med statsbudsjettet og den økonomiske situasjonen i Norge. Hovedmålet er trygghet for folk, sier Vedum. Men likevel er etterlatt inntrykk at regjeringen møter dagens uvanlige økonomiske situasjon med lite annet et symptomlindring, som i verste fall gjør pasienten sykere.

Hvorfor er prisveksten så høy?

Vedum forklarer at den ene faktoren er ettervirkning fra pandemien som har gitt store problemer med å få varer frem til kunder i ulike land. Det er store utfordringer på tilbudssida i verdens varemarkeder. Den andre faktoren er krigen i Ukraina, en krig som forsterker energimangel og matmangel. Med andre ord, inflasjonen vokser som en følge av tilbudsmangel.

Så langt er analysen til Vedum riktig om årsaken til prisveksten. Men det blir for enkelt når vi ser på løsningen. Den vanlige politikken mot økt inflasjon er at sentralbanken setter opp renten, som også Norges Bank gjør i Norge. Økt rente fører til at folk kjøper mindre ting og bedrifter investerer mindre, og det blir mindre press på prisene. Men problemet nå er ikke først og fremst at folk og bedrifter kjøper og investerer for mye. De høye prisene skyldes ikke for høy etterspørsel, men for dårlig tilbud.

Norges Bank gjør ikke annet enn å følge mandatet Stortinget har vedtatt og gitt. Det er likevel feil medisin etter gammel resept i møte med ny sykdom. Renteøkningene i dag treffer ikke årsaken til inflasjonen. Det tar også lang tid, år, før en renteheving får effekt på inflasjonen.

Løsningen på dagens inflasjon er å forbedre tilbudet av de varene vi har mangel på, ikke å redusere etterspørselen og sysselsettingen i økonomien generelt.

Rentevåpenet kan i verste fall motvirke disse løsningene. Når renten går opp, svekkes investeringene i økonomien, i Norge og Vesten for øvrig. Det kan gå på bekostning av behovet for å bygge ut mer fornybar energi og investere i energieffektivisering.

Vi burde heller få fortgang i havvindutbyggingen, vindkraft i industrialiserte områder og solkraftutbygging. Og gi økt støtte til å energieffektivisere boliger og bedrifter. I utlandet kan Norge bidra til energiomstilling gjennom nullutslippspolitikk for Oljefondet og bruke noe av den ekstraordinære gassprofitten vår til energiomlegging i Europa.

I tillegg vil renteøkninger gå ut over de gode sysselsettingstallene. Vedum understreker at vi har rekordmange i jobb og at sysselsettingsandelen har gått opp. Det er mange som har stått utenfor arbeidslivet som nå har kommet seg inn i arbeidslivet. Denne utviklingen må vi verne om, men når man hører på Vedum så virker det som det viktigste da er å unngå fortsatt vekst i inflasjonen.

Renteøkning vil i seg selv kunne ta ned aktivitetsnivået i økonomien generelt så mye at de folkene som kom inn i arbeidsmarkedet sist, raskt mister jobben igjen. Det perspektivet var fraværende i Vedums foredrag.

Ifølge finansministeren er den politiske responsen på dagens inflasjon å ikke øke oljepengebruken, å bruke mindre penger, ikke mer. Det er viktig fordi vi må unngå å forverre dagens situasjonen. Men det er lite annet enn en passiv tilpasning. I stedet må regjeringen og Vedum vurdere hvordan statsbudsjettet kan gi drahjelp til sentralbanken for å redusere behovet for å øke renten.

Konkret betyr det å bruke politikk for å ta ned aktivitetsnivået i olje- og gassnæringen og i bygg- og anleggsbransjen. For det har noe å si hvor pengene brukes. Reduserte investeringer i nye olje- og gassfelt – som det tar ti år å ferdigstille – og i nye motorveier vil kunne ta ned rentebanen til Norges Bank, og det vil ikke ramme de investeringene det haster å gjøre i dag for å bedre tilbudssida.

Finansminister Vedum holdt et helt foredrag om dagens økonomiske situasjon og statsbudsjettet uten å nevne klimaendringene. Men klimaendringene er jo en åpenbar bidragsyter til dagens energi- og matmangel. Europa har opplevd den verste tørken på 500 år, og det reduserer produksjonen av både fornybar energi og atomkraft.

Hvis trygghet skal løftes frem som det viktigste for dette budsjettet, er det umulig å se bort ifra de akutte og langsiktige konsekvensene av klimaendringene. Et svar på det er nettopp store investeringer i energiomstilling.

Norge er i en vanskelig økonomisk situasjon, som er ulik tidligere utfordringer. Det hadde vært befriende å høre Vedum si dette, fremfor å sammenligne dagens inflasjon med den på 1970-tallet. For dagens inflasjon krever politikk tilpasset situasjonen.

Hvis ikke vi politikere gjør mer, overlater vi hele jobben til sentralbanken og markedskreftene. Resultatet kan bli verre enn det hadde trengt å bli.

… ta ned aktivitetsnivået i olje- og gassnæringen og i bygg- og anleggsbransjen

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.