Fasiten etter Erna Solbergs regjeringstid er klar: De økonomiske ulikhetene øker i Norge. De rikeste blir stadig rikere, og de tjener mye mer og betaler mindre andel skatt enn vi har ant. Samtidig blir de lavtlønte parkert, og barnefattigdommen øker.

Høyre-politikernes svar på dette er ikke å gjøre noe med problemet. I stedet lager de alternative fortellinger om at ulikheten ikke øker. De gjør utspill i fleng, kjøper plasseringer hos Google og sender forskningsministeren for å diskreditere ledende forskning.

Den mest dramatiske utviklingen i økonomisk ulikhet i Solbergs regjeringstid har skjedd i formuesulikheten. De rikeste 10 prosentene eier over halvparten av nettoformuen i Norge. De rikeste 0,1 prosentene eier 11,6 prosent av nettoformuen.

En tusendel av befolkningen eier altså over en tiendedel av formuen, og de har økt sin andel med 40 prosent siden Høyre kom til makten i 2013.

Formuen i Norge er svært skjevt fordelt. Norge har en formuesulikhet på høyde med Storbritannia og større enn land som Spania, Frankrike og Italia.

Inntektsulikheten har også økt siden Høyre kom til makten. Tall fra SSB viser at veksten i realinntekter har fordelt seg skjevt. De som tjener minst («desil 1») har i praksis stått stille siden 2013, med en økning på 0,2 prosent av en inntekt som allerede er svært lav, en økning på 400 kroner i årlig realinntekt etter skatt.

Tiendedelen som tjener mest, har derimot hatt en økning på 6,1 prosent, eller 53.100 kroner. Prosenten med aller høyest inntekt har hatt en økning på 14 prosent, eller 266.000 kroner.

Jo mer man tjener, jo mer har inntekten økt.

Gini-indeksen for inntektsulikhet har økt fra 0,241 til 0,250 fra 2013 til 2019, men det er bare toppen av isfjellet. Forskere ved SSB presenterte i fjor den mye omtalte rapporten som viste at «inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser». Når SSB regner med eierinntekter, ser vi at de rikeste 0,01 prosent – de rikeste 370 personene – tjener seks prosent av all inntekt i landet. Det er seks ganger så mye som den offisielle statistikken sier, og en økning på 50 prosent siden Høyre kom til makten.

Landets rikeste betaler ikke høyere andel skatt enn en sykepleier, ifølge rapporten.

Landets rikeste betaler ikke høyere andel skatt enn en sykepleier

Samtidig er det 31.600 flere fattige barn enn det var i 2013, det blir stadig vanskeligere for unge å komme seg inn på boligmarkedet, og arbeidslivet er under press.

Fattigdommen i samfunnet har en tendens til å speile rikdommen. For å bekjempe økt ulikhet, må vi ta grep i begge ender av inntektsfordelingen. Høyre trekker frem arbeid og utdannelse som de viktigste virkemidlene mot ulikhet. Dette er selvsagt viktig. Men skatt er og har alltid vært det viktigste fordelingspolitiske verktøyet vi har. Det er et narrespill å late som noe annet.

Etter åtte år med Erna Solberg i regjering betaler landets 1000 rikeste personer cirka 2 millioner kroner mindre i skatt i året enn de ville gjort med skattereglene fra 2013. Dette er hovedsakelig kutt i formuesskatten, som ikke har noen dokumentert effekt på verdiskapingen, men som selvfølgelig påvirker ulikheten.

Høyre lar seg likevel ikke vippe av pinnen, hverken av fakta eller av forskning.

Erna Solberg presterte å uttale til Fri Fagbevegelse at det «er ingen inntektsulikhet i Norge». Finansminister Jan Tore Sanner viser frem tilforlatelige grafer på Dagsrevyen. Flere av Høyres statsråder viser stadig til at de ti prosent rikeste betaler i underkant av 40 prosent av skatten i Norge, et tall som ikke viser stort mer enn at de rikeste er blitt rikere.

I DN 19. august prøver forskningsminister Henrik Asheim å undergrave funnet til forskerne i SSB med at regnemetoden er «ganske omstridt». Det er den overhodet ikke. Dette er forskning på den internasjonale forskningsfronten.

Så vidt jeg vet, er det bare én Civita-økonom som har bestridt denne metoden.

Ministeren for forskning burde kunne skille mellom forskning og synspunkter fra en tenketank finansiert av noen av landets rikeste personer.

Høyre kjøpte seg attpåtil topplassering hos Google på søk på «ulikhet» og «forskjeller», der de skulle «knuse mytene» om økte forskjeller, uten å klare å knuse en eneste myte.

Jeg håper Høyre kan slutte å tåkelegge fakta. Ulikheten i Norge har økt. De rikeste betaler ikke større andel skatt enn en vanlig lønnsmottaker, og de aller rikeste betaler mindre. De som tjener minst, har stått stille.

Dersom Høyre faktisk mener alvor med at de ønsker små forskjeller, må de starte med å erkjenne fakta.

Kronikkens tredje siste setning lød slik i den først publiserte versjonen: «De rikeste betaler både mindre i skatt enn før og de aller rikeste ofte mindre enn en vanlig lønnsmottager.» Endret 23. august kl 14.20.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.