Forrige uke satt Norges Bank styringsrenten ytterligere opp, til 4,25 prosent, og varslet samtidig en ny renteheving i desember. Rentebelastningen, altså hvor mye av husholdningens inntekter som går til å betale rentekostnadene, har ikke vært høyere siden starten av 1990-tallet.
Samtidig er det dyrtid, etter prisoppgang på viktige varer som strøm og mat.
Og det merkes. I juni, altså for noen rentehevinger siden, la Forbruksforskningsinstituttet Sifo frem rapporten Dyrtid III, som viser at norske husholdninger er blitt langt mer økonomisk utrygge enn før. Rapporten viser at under halvparten av norske husholdninger rapporterer at de er økonomisk sikre, en nedgang fra nesten to tredjedeler.
Andelen husholdninger med økonomiske utfordringer har i samme periode steget fra syv prosent til 18 prosent.
Sifos konklusjon lyder dramatisk for alle som er opptatt av at Norge skal være et samfunn med små forskjeller og like muligheter for alle: «Et økende økonomisk, sosialt og helsemessig skille vokser frem i det norske samfunnet – mellom en halvpart som er økonomisk trygge, hvor livet mer eller mindre fortsetter som før, og en voksende minoritet på 18 prosent av husholdene som befinner seg i motsatt ende av det økonomiske trygghetsspekteret.».
I dyrtiden holder ikke folks inntekter følge med de økte levekostnadene. Stadig flere har problemer med å betale for nødvendigheter som strøm og mat, eller legebesøk.
Lønningene holder ikke tritt med prisveksten. I fjor var det reallønnsnedgang for norske arbeidere, og det kan det bli i år også. Lønnsandelen er et relevant mål for hvem som bærer byrdene ved prisøkningene. I fjor var lønnsandelen 78 prosent av verdiskapingen, mot 83 prosent i snitt de siste ti årene.
Med andre ord: Kapitaleierne har fått en større del av verdiskapingen.
Inflasjonen som Norges Bank snakker om og styrer etter – veksten i konsumprisindeksen – er et kjølig mål på prisveksten. Men dyrtid handler om folks levde og opplevde liv. Vi på Stortinget må konsentrere oss om dyrtiden. For selv om inflasjonen går ned, vil dyrtiden vedvare så lenge folks inntekter ikke får samme løft som prisene har fått.
Norges Bank viser i sin siste rentebeslutning blant annet til høy lønnsvekst og at arbeidsledigheten har holdt seg lavere enn ventet. Det er derfor fortsatt behov for å gi Norges Bank klar beskjed om at hensynet til sysselsetting er likestilt hensynet til prisvekst i mandatet deres.
Vi får ikke en stabil økonomi av å øke arbeidsledigheten for å få bukt med en prisvekst som i hovedsak er skapt i utlandet og av energipriser. Det vil forverre dyrtiden for flere. De med lavest lønn er også de som er mest utsatt for å miste jobben.
Det er også et politisk problem hvis ikke fagbevegelsen kan kreve en rimelig andel av verdiskapingen uten at Norges Bank forsøker å slå dette i hjel med renteøkninger, i frykt for en lønns- og prisspiral.
Dagens inflasjonsmål er begrunnet i behovet for og ønsket om stabil inflasjon og forutsigbarhet og trygghet for folk og næringsliv. Men når rentebanen påvirkes i tilsynelatende stor grad av svingende energipriser, på både strøm og olje, må man spørre seg om vi har tilstrekkelig fleksibilitet i dagens inflasjonsmål i møte med klimaomstilling og betydelig energitransisjon.
Den viktigste jobben i høst er uansett å styrke folks kjøpekraft.
Om knappe to uker legger finansminister Vedum frem statsbudsjettet. Regjeringens analyse av den økonomiske situasjonen har svingt enda mer enn sentralbankens rentebane. Men om de skulle være i tvil, det må være et mål å øke folks kjøpekraft gjennom velferdsytelser som økt barnetrygd, billigere velferdstjenester som gratis SFO, billigere barnehage og tannhelse, og et skattesystem der folk med lave og vanlige inntekter får lavere skatt.
Som det står i Sifo-rapporten: «Dyrtiden har ført til en rask og markant forverring av husholdenes økonomiske trygghet, i et omfang vi ikke har sett tidligere.»
Oppgaven må være å få en slutt på dyrtiden.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.