Takk til Øistein Røisland fra Norges Bank som i tidsskriftet Samfunnsøkonomen viser hvordan frontfagsmodellen – lønnsforhandlingene i Norge – hindrer lønns-prisspiraler også når man tar hensyn til kronekursen. En velkjent konklusjon fra forskningen på norsk lønnsdannelse og godt dokumentert fra empirisk forskning, selv med flytende valutakurs.

Hans motsatte konklusjon i DN 14. juli er imidlertid forunderlig og forvirrende, men likevel ikke så relevant.

Den svake kronekursen ble raskt yndlingsargumentet til tilhengerne av kraftige renteøkninger etter hvert som andre argumenter ble tilbakevist. På grunn av lønnsforhandlingene ble det hevdet at den importerte inflasjonen ville bite seg fast. Ikke som de tidligere hevdet på grunn av krav om priskompensasjon, men nå på grunn av at svak krone øker lønnsomheten og lønnskravene i industrien (som utgjør frontfaget i lønnsforhandlingene).

Dermed ble svake argumenter på grunn av lite kjennskap til frontfagsmodellens egenskaper snudd til et angrep på frontfagsmodellen (jf. Kjetil Storesletten i et innlegg i DN 27. mars og i intervju 13. juli, og Gisle J. Natvik i kronikker i DN 12. juli og 10. august).

Til tross for at den beste kunnskapen vi har – og som Norges Bank legger vekt på i sine egne analyser – tilsa kronestyrkelse fremover, hevdet disse at svak krone skyldtes svak inflasjonsbekjempelse og at kronen ville fortsette å svekke seg med mindre Norges Bank økte renten langt kraftigere. Men dette er også et bomskudd.

Svak krone skyldes at frontfagsmodellen gir sterk inflasjonsbekjempelse i Norge, og lavere inflasjon enn i andre land vil på sikt styrke kronen.

På kort sikt vil imidlertid effekten av lave renteforventninger i Norge sammenlignet med andre land kunne dominere. Dette kan vi se i de daglige valutakursbevegelsene. Når det publiseres tall for inflasjonen i Norge som er lavere enn ventet, svekker kronen seg fordi renteforventningene skrus ned. Tilsvarende vil lave inflasjonstall i USA styrke kronen mot dollar.

Betyr det at de som ønsker seg sterkere krone, skal håpe på høy inflasjon i Norge?

Selvsagt ikke. Renteeffekten på kronekursen er kortsiktig. Forventninger til lavere inflasjon enn i utlandet vil etter hvert styrke kronen for å opprettholde prisparitet med utlandet, selv med lavere rente.

Lavere inflasjon enn andre land øker selvsagt heller ikke risikopremien på norske kroner. Heller tvert om.

Når norsk lønnsdannelse bryter lønns-prisspiraler mer enn i andre land og renten øker mindre, vil kronen altså først kunne svekke seg fordi andre land øker rentene mye, og så styrke seg for å gjenerobre både pris- og renteparitet.

Øistein Røisland fra Norges Bank viser dette, men i hans innlegg i DN 14. juli er det godt kamuflert. Der konkluderer han med at kronekursen oppfører seg på en sånn måte at den sammen med frontfagsmodellen kan gi vedvarende lønnskronekursspiraler når inflasjonen er importert, slik den er nå.

En forunderlig konklusjon.

I Røislands artikkel i Samfunnsøkonomen konkluderer han nemlig motsatt. Mens overskriften i kronikken lyder «Inflasjonen kommer ikke ned av seg selv», konkluderer han i artikkelen: «resultatet mitt gir en viss støtte til argumentet fremført i den offentlige debatten om at frontfagsmodellen vil hindre lønns-prisspiraler», og «jo mer disiplin i frontfagsmodellen og jo mer fleksibilitet i reallønnen, dess mindre vekt kan sentralbanken legge på inflasjonen for å unngå lønns-prisspiraler».

Etter nærmere undersøkelser finner man at påstanden i kronikken stammer fra to helt spesielle og lite relevante antagelser.

For det første at Norges Bank skal legge null vekt på inflasjonen i sin rentesetting. Det er vel ingen som har tatt til orde for et slikt regime – heller ikke jeg. Mitt poeng har vært at Norges Bank på grunn av norsk lønnsdannelse kan legge mindre vekt på inflasjonen og større vekt på realøkonomien i sin rentesetting. Jeg mener derfor mandatet til Norges Bank bør presiseres for å tydeliggjøre dette.

Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at Røislands artikkel underbygger en slik anbefaling på en svært god måte. Takk for det.

For det andre bygger konklusjonen på at det er en særnorsk inflasjon. Det er den ikke. Når inflasjonen er importert, er den høy også i andre land. Selv med Røislands modell for kronekursen vil lavere inflasjon enn i andre land tvert om styrke kronen.

Røislands konklusjoner bygger uansett på en teoretisk modell for langsiktige sammenhenger. Beveger vi oss mot den virkelige verden og empirisk forskning, avviker den på flere punkter. Avvikene bidrar til å forsterke konklusjonen om at inflasjonen vil komme ned av seg selv så lenge frontfagsmodellen består. Den kortsiktige kronesvekkelsen vil ha lite å si.

  • I lønnsdannelsen vil partene ikke legge vekt på kronekursbevegelser i lønnsforhandlingene. Empiriske lønnsmodeller finner ingen signifikante effekter av endringer i valutakursen.
  • Videre reagerer også eksportprisene tregt på kronekursbevegelser, siden mange eksportører har valutasikret seg på ulike vis.
  • Selv etter at kronekursbevegelsene faktisk slår ut i eksportindustriens lønnsomhet, skjer overvelting til lønn tregt. Norsk eksportindustri har i svært mange tiår levd med store svingninger i markedsprisene. Vi har tradisjon for å se gjennom store svingninger i lønnsomhet som skyldes pris- og valutakursendringer.

Norsk lønnsdannelse er et gode vi bør verne om. Røisland og andre som hyller dens egenskaper, bør også forstå at den ikke består «av seg selv». Den bygger på at vi fører en økonomisk politikk for full sysselsetting. Og den kan gi en økonomisk politikk for full sysselsetting. Dens effektivitet i å hindre lønns-prisspiraler fra importert inflasjon, slik vi opplever nå, vil riktignok kunne svekke kronen midlertidig, siden andre land øker renten mer. Men det er liten grunn til å frykte lønns-kronekursspiraler av den grunn.

Vis alle stillinger

Hvis politikken bygger på en annen konklusjon, kan man ikke ta det for gitt at lønnsdannelsen består.

Kronekursen kan fortsette å svekke seg av helt andre årsaker, slik den gjorde i perioden før inflasjonen økte. Men det bør ikke blandes inn i denne rentedebatten. Det må håndteres for seg, enten det skyldes internasjonal finansuro eller det grønne skiftet.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.