Nett som det har en tendens til å hope seg opp ræl i klesskapet over tid og ein innimellom må ta drastisk opprydding for å få oversikt og ny struktur, så trengst det innimellom ei opprydding i skattesystemet. Over tid blir til og med det mest elegante skattesystem rota til med masse særreglar, tilpassingar, endra nærings- og konkurransestrukturar og internasjonale forhold.

Det er snart 15 år sidan den siste store skattereforma i Norge, som var ei justering av skattereforma knappe 15 år før det. Og nå er tida komen for ein ny stor gjennomgang av dagens regelverk.

Den store 1992-reformen innførte progressiv skatt på arbeidsinntekt og (låg) flat skatt på kapitalinntekt. I praksis var det null skatt på utbytte. Utfordringa i eit slikt system er å hindre såkalla inntektsskifting – at «alle» opprettar selskap for å ta det som eigentleg er arbeidsinntekt ut som lågare skattlagd kapitalinntekt og utbytte. Regelverket blei etter kvart omgått i så stort omfang at det blei behov for endringar.

2006-reformen innførte ein varsla utbytteskatt for personar gjennom aksjonærmodellen, som skattlegg utbytte og gevinstar som overstig skjermingsfrådraget, som er ei berekna skattefri normalavkasting. Fritaksmetoden skal gjere at kapitalen flyt fritt mellom selskap ved at gevinst og utbytte er skattefrie når mottakaren er eitt selskap. Kun ved uttak til privatpersonar er utbytte og gevinst skattepliktig, og då kun det som overstig det akkumulerte, unytta skjermingsfrådraget.

Les også: Innlegg: For mye fritak med fritaksmetoden

I praksis har det skjedd store tilpassingar til dette regelverket som både er med på å skjule eksisterande ulikhet og som kan bidra til auka reell ulikhet.

Ei rekke skatteendringar har stort sett gagna dei rikaste, noko som kan føre til auka ulikhet:

  • Selskapsskatten og skatt på kapitalinntekter har gått ned frå 28 til 22 prosent.
  • Formuesskatten har gått ned frå 1,1 til 0,85 prosent samtidig som frådraget har blitt kraftig auka.
  • Arveavgifta er fjerna.

Samtidig har skattesatsen på skattbart utbytte og gevinst i aksjonærmodellen auka frå 28 til effektivt 31,7 prosent, gjennom ei oppjustering av skattegrunnlaget. Men som DN har vist i ei rekke oppslag i det siste, har dei rikaste ofte likevel ikkje betalt særleg utbytteskatt på grunn av store unytta skjermingsfrådrag.

Les også: Politikerne laget en regel som sparte aksjeeiere for skatt. Så ble de svært overrasket over at så mange benyttet seg av den dnPlus

Komplisert regelverk, som oppjustering av skattegrunnlaget for utbytteskatt, kan også bidra til auka ulikhet dersom folk flest ikkje forstår eller korrigerer feil eller manglande frådrag i den forhåndsutfylte skattemeldinga, medan rike får hjelp av profesjonelle rådgjevarar til aktiv skattetilpassing.

Det er fleire internasjonale prosessar i gang for å endre skattlegginga av multinasjonale selskap for å redusere skatteflukt, t.d. i regi av EU og OECD. Det er vidtrekkande forslag på bordet, og press på å gjere ting raskt, utan at ein kjenner konsekvensane, i alle fall ikkje i ein norsk samanheng.

I ein globalisert økonomi med mobil kapital og i aukande grad mobile rike personar anbefaler vi økonomar gjerne å skifte skattlegginga frå mobile til mindre mobile skattegrunnlag, som konsum (meirverdiavgift) og eigedom. Men dette har negative fordelingseffektar; det er dei rike som i størst grad eig aksjar og nyt godt av redusert selskapsskatt og multinasjonale selskaps overskuddsflytting, medan skatt på konsum og eigedom i større grad rammar folk flest.

Les også: Slik tok de rike milliarder ut fra selskapene sine – uten å betale utbytteskatt dnPlus

Auka ulikhet kan gjere omstilling til eit lågutsleppssamfunn vanskelegare når økte miljøskattar treff folk flest hardare enn dei rike, noko som kan føre til motstand i befolkninga og bremse det grøne skiftet.

Det er på tide å gjere ei grundig vurdering av dei fordelingsmessige konsekvensane av alle skattereglane sett i samanheng.

  • Vi treng svar på følgande:

  • Korleis er den reelle skattebyrden på dei ulike inntekts- og formuesgruppene, på individ- og hushaldsnivå, når ein ser gjennom holdingselskapas tilsløring av statistikken, og korleis har den utvikla seg over tid?
  • Kva effekt vil dei ulike forslaga mot overskuddsflytting som er på bordet internasjonalt ha for norske skattytarar, -system og -proveny?
  • Korleis bør skattlegginga strukturelt leggast om for å integrere grøne skattar (og ikkje kun som kuriøse ekstraskattar) og bidra til reduserte klimagassutslepp?

Det må oppnemnast eit reelt uavhengig utval som på bakgrunn av den nye kunnskapen skissert ovanfor, og utan politiske føringar i form av avgrensingar i mandatet, skal kome med forslag til korleis framtidas skattesystem bør sjå ut.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.