Det norske oljefondet når stadig nye lavmål, og i kriseåret 2008 oppnådde fondet en avkastning på minus 23,3 prosent.
Det betyr at Oljefondet tapte 633 milliarder kroner, de rødeste tallene i fondets historie.
Les også: Oljefondet endrer forvaltningen
- Det har vært ekstremt dårlig avkastning på fondet ifjor, og det er i all hovedsak en konsekvens av valgene politikerne har tatt, og hvordan de skal allokere forvaltningen, sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til DN.no.
Inntil 2007 skulle rundt 40 prosent av investeringen i fondet være i aksjer og rundt 60 prosent i obligasjoner. Den rødgrønne regjeringen bestemte seg så for å øke aksjeandelen i oljefondet fra 40 til 60 prosent. Denne strategien holdes fast.
- Det viktige her er at når man ønsker å ta så stor risiko som norske politikere ønsker, må man regne med at man får så kraftige fall i verdien som man fikk ifjor, sier Bruce.
40 prosent av tapene i aksjebeholdningen i Oljefondet hang sammen med aksjer som var kjøpt i løpet av 2008.
Politikerne må stå frem
Bruce håper dermed at politikerne nå ikke legger skylden for de katastrofale resultatene på oljefondsjef Yngve Slyngstad og hans forvaltere.
- Jeg synes politikerne må stå frem og si at den negative avkastningen på 23 prosent ifjor er en konsekvens av valgene vi har tatt, og at det kommer til å være store svingninger i fondets verdi, sier han.
Han peker på at man kunne valgt en langt tryggere investeringsstrategi, og satt pengene i trygge papirer.
- Da kunne vi unngått situasjonen vi er i nå, og det er prisen man er villig til å betale for å forhåpentligvis få langsiktig avkastning, sier han.
Håper troverdigheten ikke rakner
Han tror det nå kommer til å bli tøffere å fortsette å sette av like mye penger i oljefondet.
- Vi får håpe at folk aksepterer det, at fondets troverdighet nå ikke rakner og at viljen til å sette av penger i petroleumsfondet svekkes fordi man ser at alt man har spart i løpet av et år kan være borte, sier Bruce.
- Som politiker ville jeg vært bekymret for om man ved sånne svingninger i fondets verdi ikke vil gi støtte til å spare så mye penger på den måte, legger han til.
Konklusjonen til Bruce er klar:
- Hovedårsaken til at fondet går så dårlig har ingenting med forvaltningen å gjøre. Det er beslutningen man har tatt om at man vil ha høy aksjeandel og høy risiko, og det er en politisk beslutning.