Kamp mot skatteparadis blusset opp som tema ved ansettelsen av Nicolai Tangen som ny leder av Oljefondet. «Kan Nicolai Tangen med troverdighet fortsette Oljefondets kamp mot skatteparadiser, i tråd med Stortingets ønsker, dersom han selv har formue plassert på samme måte?» spurte VGs politiske redaktør Hanne Skartveit 2. mai. DNs Eva Grinde argumenterte tilsvarende.
Skatteparadisdebatten i Norge er underlig. Enkeltbegivenheter utløser kraftige fordømmelser av skatteparadis. Så blir det stille. Når regjeringer i eierskapsmeldinger inviterer Stortinget til å drøfte holdningen som staten som aksjeeier skal ha til skatteparadis, blir det ingen debatt. Gjeldende eierskapspolitikk ble nedfelt i eierskapsmeldingen fra 2014, hvor det heter at selskaper med internasjonal virksomhet skal søke å unngå å «benytte skatteparadiser som ikke følger standardene til Global Forum om transparens og effektiv informasjonsutveksling i skattesaker og som ikke vil inngå skatteopplysningsavtaler med Norge». Behandlingen av eierskapsmeldingen fra 2019 ga ingen endringer i retningslinjene.
Det er ikke norsk politikk at bedrifter der staten har eierandeler, skal holde seg unna skatteparadis. Videre er det ikke en oppgave for Norges Bank Investment Management (Nbim) å «bekjempe skatteparadis» ved å forsøke å påvirke andre lands myndigheter til å vedta bestemte skatteregler. Den oppgaven ligger til norske politiske myndigheter. Nbims oppgave er å forvalte Oljefondet ut fra tildelte mandat. Det innebærer blant annet å kommunisere til selskapene som det investeres i, forventninger til deres skatteadferd innenfor skattelovgivningen i ulike land.
Global Forum er et samarbeidsorgan i regi av OECD for utvikling av standarder for åpenhet og informasjonsutveksling mellom land om skatteyteres inntekter og formuer. Samarbeidet kom i stand etter sterkt påtrykk fra verdens 20 største økonomier (G20). De om lag 160 landene som i dag er tilsluttet Global Forum, kategoriseres ut fra om de fullt ut etterlever standardene, eller om de i hovedsak eller delvis gjør det, eller ikke etterlever dem. De fleste av landene som har sluttet seg til forumet, etterlever standardene helt eller delvis. Det gjelder også Caymanøyene, Guernsey og Jersey, øystater som kalles skatteparadis. De har utviklet seg til finanssentra, etterlever internasjonale standarder og har etableringer av mange seriøse finansinstitusjoner og fondsforvaltere. Det finnes imidlertid også skatteparadis som ikke etterlever hvitvaskingsregler eller standardene til Global Forum, og som lever av å gjemme ulovlig opptjente penger.
Da jeg i vår skrev et notat om skatteparadis, fant jeg ingen klar definisjon på hva det er (Civitanotat 13:2020). Lav eller ingen skatt på kapitalinntekter, spesielt for utenlandske investorer, er et kjennetegn på skatteparadis. Hemmelighold, mangel på informasjonsutveksling med andre lands skattemyndigheter, har også vært klassiske kjennetegn. På dette området har det imidlertid skjedd store forbedringer de siste årene.
Svært mange land har skatteparadiselementer i sin lovgivning. Det gjelder også Norge, særlig når det gjelder rederibeskatningen. EU-medlemmene Nederland, Irland og Luxembourg har ordninger som gjør det skattemessig attraktivt for internasjonale konsern å kanalisere inntekter via datterselskaper i disse landene. Samtidig har landene øvrig lovgivning, advokater, skatteavtaler, konsulenter og finansinstitusjoner som gjør det enkelt og sikkert å bruke dem som transittland for investeringer.
Det er en glidende overgang mellom hva som er og ikke er skatteparadis. Videre er det mange som etablerer seg i land med skatteparadis-karakteristika ut fra andre motiver enn å unngå skatt.
Når fondsforvaltere etablerer hedgefond eller fond for unoterte aksjer (PE-fond) rettet mot internasjonale investorer, er de det ofte i øystater som Caymanøyene, Guernsey og Jersey. Internasjonale investorer har tillit til at rammebetingelsene her er stabile, det er lave registreringsavgifter, og det er et nettverk av finansinstitusjoner, advokater og konsulenter som er spesialiserte i å yte tjenester til slike fond. Videre er det ikke skatt på selve fondene. Det tilsvarer ordningen for aksjefond i Norge når nordmenn plasserer penger i dem. Når utlendinger plasserer penger i Norge, trekkes det derimot kildeskatt av avkastningen de oppnår. Skatteavtaler gjør at investorer kan få redusert skatten i eget land tilsvarende. Noen investorer betaler imidlertid lite eller ingen skatt i sine hjemland. Det gjelder for eksempel universitetsfond, ulike offentlige fond og pensjonsfond. Når det ikke er noen skatt å få refundert i hjemlandet, blir det lite attraktivt å plassere penger i land hvor de ilegges kildeskatt.
Ny EU-lovgivning og skatteordninger tilsvarende det øystatene har, gjør at disse nå møter større konkurranse fra «fastlands-EU» pluss Irland. Blant annet har Sverige etablert rammebetingelser som ligner på ordninger for fond i øystatene. Tiltak som dette kan også ses på som kamp mot skatteparadis. Også Norge bør vurdere dette.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.