Landene i unionen ble enige om sanksjonene fredag kveld, men først mandag er det ventet at sanksjonene formelt blir vedtatt.
Formålet med sanksjonene er å straffe Russland og få landet til å endre sin politikk overfor Ukraina. Enda flere russiske borgere vil nå bli ilagt reiseforbud og få sine verdier i utlandet frosset.
Dessuten kommer flere olje- og forsvarselskaper til å få innskrenket sin tilgang til de europeiske kapitalmarkedene.
– Dette vil gi EU et effektivt verktøy, skriver EU-president Herman Van Rompuy og EU-kommisjonens leder Manuel Barroso i en uttalelse.
– Var utålmodige
Det ble enighet om de skjerpede tiltakene samme dag som Ukraina, Russland og de prorussiske ukrainske opprørerne undertegnet en våpenhvile.
EU-landene vurderte angivelig å droppe sanksjonene for å gi Russlands president Vladimir Putin en sjanse til å vise at han mener alvor når han sier han vil bidra til å løse konflikten. Men utålmodigheten med Putins tvetydige signaler ble for stor, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
På Nato-toppmøtet i Wales holdt Tysklands statsminister Angela Merkel fredag en pressekonferanse hvor hun krevde en bekreftelse av at våpenhvilen holder og at Russland trekker sine styrker ut av Ukraina.
– Vi bør derfor forvente at sanksjonene kan bli iverksatt, men med det forbehold at de kan oppheves igjen hvis denne prosessen faktisk finner sted, sa hun.
Beholder kontrollen
Også USAs president Barack Obama og den britiske statsministeren David Cameron tok til orde for at sanksjonene burde vedtas selv om partene i Ukraina ble enige om en fredsplan.
Begge understreket imidlertid at sanksjonene kan oppheves igjen hvis Russland tydelig viser at landet forsøker å løse krisen i Ukraina. Obama har gjort det klart at han er forhåpningsfull, men skeptisk til den nye våpenhvileavtalen.
Natt til lørdag så den ut til å holde, til tross for det ble hørt artilleriild og eksplosjoner utenfor byen Donetsk rett etter at avtalen trådte i kraft.
Fredsplanen som ble undertegnet i Hviterussland, innebærer at opprørerne inntil videre beholder kontrollen over områder hvor en seksdel av Ukrainas befolkning er bosatt. I tillegg skal planen omfatte et punkt om at Ukraina må forbli nøytralt og klare seg uten forsvarsallianser med andre land.
Putin kan dermed være i ferd med å oppnå et av sine viktigste mål i Ukraina-krisen. En rekke analytikere har forklart hans inngripen i nabolandet med et sterkt ønske om å hindre at Ukraina knytter tettere bånd til Vesten og på sikt blir medlem av Nato.
Avhengig av gass
Oljegiganten Rosneft er et av selskapene som trolig blir rammet av de nye sanksjonene, ifølge EU-kilder.
Det blir trolig også to av Gazproms datterselskaper, men selve gasselskapet blir mest sannsynlig skånet. En rekke EU-land er bekymret for at Russland kan svare på sanksjonene med å trappe ned gasseksporten til Europa i vinter.
Russland var EUs største leverandør av naturgass i fjor, mens Norge lå på andre plass. Norge kan øke eksporten om nødvendig, men ikke nok til å erstatte den russiske gassen hvis Putin skrur igjen krana og stanser store deler av leveransene.
Et slikt grep vil imidlertid ha svært alvorlige økonomiske konsekvenser også for Russland.
Les også på DN.no:
Meglere nektet å betale egenandel på yoghurt
Utnyttet svakt boligmarked - fikk en gevinst på 800.000 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.