Innerst i Saltenfjorden står en sykkel lastet med toppturski. Mens mørke skyer trykker inn fra vest slurper syklisten vann fra en drikkeflaske som smaker av veisalt. På sykkelsetet finnes ingen gjemmesteder mot dårlig vær.

– Hagl er ikke så kult. Det gjør så vondt. Men, det går jo fort over, sier Andreas Køhn (30). Han vet ikke når han kommer frem eller når han kommer hjem. Han vet bare hvor vondt det blir å presse føttene ned i iskalde skistøvler om 15 kilometer. En gjennomvåt skibukse tar plass på setet og slapset strykes av skibrillene. Sykkelen trås i gang.

Ikke hvitt

I den grad noe klimaforskning gir en fasit på hva som vil skje med været, er det helt sikkert at fremtidens vintre vil inneholde mindre snø. Det blir færre av «de gode gamle vintrene».

– Trenden er kortere og varmere vintre. Snøgrensen kryper høyere opp, sier Halvor Dannevig. Han er forsker i Vestlandsforsking og har nylig forsket på klimasårbarhet og klimatilpasning for norsk vinterturisme. Konklusjonen er dyster lesning for dem som liker skikjøring på naturlig snø. Mot slutten av århundret blir skikjøring i hvite omgivelser et eksklusivt luksusgode.

– Sesongen for natursnø blir kortere. Mange steder blir den helt borte, sier Dannevig.

Pudderjakt i Oslo
Ina Othilie Vikøren elsker høye fjell og dyp pudder, men foretrekker toppturer i Maridalen fremfor skiferier i Canada.
02:06 Min
Publisert:

Da Vestlandsforsking i 2005 studerte fremtidige snømengder for første gang, viste skimiljøet liten interesse for resultatene. Nå er situasjonen en annen. Landet rundt er skikjørere dypt urolige. Noen tar saken i egne hender. De nekter å bidra til varmere vintre. Skiopplevelsen skal forurense minst mulig.

Maridalssafari

– Hvor går du med de skiene?

Spørsmålet henger i luften innerst i Maridalen. Avsenderen er en eldre kar med topplue og raske ski. Mottageren er pudderentusiast Ina Othilie Vikøren (28). Hun har vide skibukser, hjelm på sekken og brede ski med plaststøvler på. 28-åringen skal ut av skisporet og opp på nærmeste kolle. Hun skal gå topptur i Oslo.

– Jo lenger du reiser for å komme på tur, jo mer forventer du. Kravene til turen blir høyere. Derfor smaker toppturen mye bedre når du kan starte 15 minutter fra hjemmet ditt i Oslo, sier Vikøren.

For henne er flere timers bilkjøring ikke nødvendig. Hun mener Oslos friluftsliv kan dekke det samme behovet som fjell i mer alpine strøk.

Skituren i Maridalen gir Ina Othilie Vikøren pudder i ansiktet. Svingen i seg selv er vel så god som det beste i utlandet.
Skituren i Maridalen gir Ina Othilie Vikøren pudder i ansiktet. Svingen i seg selv er vel så god som det beste i utlandet. (Foto: Thomas T. Kleiven)

I tillegg til å drive med konsulentvirksomhet innenfor bærekraftig forretningsutvikling holder Vikøren på med flere prosjekter som undersøker hvordan folk kan forurense mindre i hverdagen. Et av dem handler om å finne 20 minneverdige turer som ligger innen 20 kilometer fra Oslos bygrense.

– Friluftslivets paradoks består i at jo mer vi er ute i naturen, jo mer ødelegges den. Derfor må vi finne mer hensynsfulle måter å være i den på. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Sommerfugleffekten av alle de små tiltakene er enorme, sier Vikøren som selv har sluttet å fly innenlands. På få år har hun gått fra å ikke bry seg om klima til å la klimahensyn styre viktige livsvalg. Å leke mer i eget nærmiljø er en av måtene hun reduserer sine utslipp. Ved Øyungvannet forsvinner Vikøren ut av skisporet. Hun har sett et pudderbelagt hugstfelt som innbyr til lek.

For Vikøren smaker miljøvennlig skikjøring mer enn det koster. Skikjøringen blir billigere, er lettere å dele med venner, kan gjøres etter jobb og kan gjennomføres på kort varsel.

Selv om det er gøy å sykle, er det skikjøringen som motiverer Andreas Køhn for alle de slitsomme timene på sykkelsetet.
Selv om det er gøy å sykle, er det skikjøringen som motiverer Andreas Køhn for alle de slitsomme timene på sykkelsetet. (Foto: Thomas T. Kleiven)

– Så lenge jeg kommer meg ut og finner noe som er halvbratt og lekent er jeg glad. Det trenger ikke være en halvdags nedkjøring på en isbre. Dette stimulerer de samme følelsene.

Skisyklisten

For Andreas Køhn startet syklingen med et miljøperspektiv, og en mislykket EU-kontroll. Bilen var så sliten at en reparasjonsprosess ikke lot seg rettferdiggjøre. Hva skulle han gjøre når bilen måtte vrakes og han ikke hadde råd til ny? Å gå ned på antall skidager var ikke et alternativ. Kunne han klare seg med en sykkel?

Problemet utviklet seg til en mulighet. Dette var en gyllen anledning til å starte prosessen mot hans glorifiserte mål: Å kutte ut fossile transportmetoder. Hans tanker om en bilfri skisesong ble møt av latter. «Sykle til alle skiturer gjennom en hel sesong? Det kommer du aldri til å klare!», sa vennene.

Den negative responsen ble utslagsgivende. Dette skulle han klare – og han klarte det. Etter et år med sykkeltransport var han blitt så glad i syklingen at han ikke klarte slutte. Nå er det over to år siden forrige gang han kjørte egen bil til en skitur. Selv om det er skikjøringen som motiverer til timene på sykkelsetet, har syklingen fått ham til å sette mer pris på hele turen – ikke bare den delen som handler om skikjøring.

– For meg starter turen i det jeg går ut døren. Når syklingen begynner forsvinner stresset. Jeg tvinges til å tenke nytt og kreativt om egen skikjøring, sier Køhn.

Hans korteste turer innebærer tre timer sykling. På de lengste turene sitter han over seks timer på sykkelsetet. Årlig har han mer enn 60 dager på ski.

– Du blir litt einstøing av å holde på med dette, så når jeg skal på tur med andre sier jeg ja til å sitte på. Jeg kan ikke starte turen tre timer tidligere bare fordi jeg absolutt ikke kan sitte i en bil. Det finnes grenser for hvor sta det går an å bli, sier Køhn som også tillater seg å bruke båt.

Når den Bodø-baserte rogalendingen skal gå toppturer i Lofoten blir det i lengste laget å sykle via Sverige. Litt pragmatisk må en skisyklist få lov å være.

Kunstig og uforutsigbar

I Alpene og Nord-Amerika sliter mange skianlegg allerede med snømangel og varme vintre. Hvis verdenssamfunnet mislykkes med det mye omtalte togradersmålet vil halvparten av alle østerrikske alpinanlegg tvinges til å avvikle driften, ifølge forskere ved universitetet i Innsbruck. Det blir rett og slett for dyrt å produsere den kunstsnøen som trengs. En stadig større del av verdens skikjøring vil foregå på hvite striper av kunstsnø, i et ellers brunt landskap. Allerede i 2050 vil norske alpinanlegg måtte produsere nesten 200 prosent mer kunstsnø enn de gjør i dag, for å opprettholde en skisesong på minimum 100 dager. I 2080 kreves det nesten 500 prosent mer kunstsnø enn i dag. Mange av de mindre anleggene i lavlandet må trolig legge ned fordi kunstsnøproduksjonen blir for dyr.

Ørjan Kongsvik Aall mener kortreiste skiopplevelser har en merverdi. Han setter mer pris på en god skidag i Sogndal enn i Alpene.
Ørjan Kongsvik Aall mener kortreiste skiopplevelser har en merverdi. Han setter mer pris på en god skidag i Sogndal enn i Alpene. (Foto: Thomas T. Kleiven)

– De aller fleste skisenter får helt sikkert en betraktelig kortere sesong. Vinteren blir mer uforutsigbar. Vi forventer at været blir drøyere på den ene eller andre måten. Sommeren i år var et eksempel på hvordan været låser seg i et mønster over lang tid, sier Halvor Dannevig. For å gjøre destinasjonene levedyktige i fremtiden anbefaler forskerne å flytte heiser og bakker høyere opp, etablere snøfangere eller begynne med andre aktiviteter for å få flere ben å stå på.

Pudderets vokter

Mellom trærne i Hodlekve-skogen lar Ørjan Kongsvik Aall (26) de dystre tankene om fremtidens vintre slippe taket for en stakket stund. Når puddersnøen slår mot ansiktet tenker han bare på neste sving. Og litt på hvor mange ganger han kan reise til Sogndal for samme CO2-mengde som en flybillett til Alpene koster for klimaet.

– For meg og mange andre er det kult at skigleden er kortreist. Det er som å skryte av at jakken er brukt eller at du er vegetarianer, sier Aall.

Han er grunnlegger av den norske avdelingen i Protect Our Winters. Organisasjonen jobber for å øke bevisstheten om klimaendringer. De ønsker å samle vintersportssamfunnet i en felles kamp mot klimaendringene.

– Faktum er at hvis du er en del av problemet, så kan du bli en del av løsningen. Også som enkeltindivid har du et fotavtrykk. Vil vi ta vare på vinteren må vi gjøre drastiske endringer. Da må alle trå til, sier 26-åringen.

Ifølge prognosene til Vestlandsforsking vil Sogndal være et av ytterst få alpinanlegg som også i 2080 vil få tilstrekkelig natursnø. For de fleste andre norske alpinanlegg ser det mørkere ut. Aall mener skikjørere må bli mer oppmerksomme på klimaavtrykket de etterlater når de dyrker sin favorittaktivitet.

– Folk har lyst å utgjøre en forskjell, men det er ikke alltid like lett. En ting du faktisk kan gjøre er å kjøre skogspudder i Hodlekve istedenfor i Japan. Jeg vil heller ha en god skidag her enn i Alpene.

Ingen frelser

Når Andreas Køhn sykler gjennom haglskurer på riksveier oppslukt av mørketid er ikke klimaargumentet noe han tenker på. Selv om han håper syklingen skal inspirere folk til å ta miljøvennlige valg, er realisten i ham usikker på om slitet på sykkelsetet utretter noe som helst.

– Jeg er jo ikke en frelser. Jeg gjør bare det jeg synes er kult, og så er det en positiv bieffekt at jeg reduserer mine utslipp. Mitt bidrag er jo bare en fluefis i forhold til de totale miljøutslippene, sier Køhn.

Selv om syklingen gir skituren en ekstra dimensjon, er det først når skiene kommer på føttene at turene blir skikkelig morsomme. På toppen av fjellet tenker han ikke på timene med sykling. Da tenker han kun på minuttene med skikjøring.

– Jeg hadde ikke giddet dette om jeg måtte gå ned. Når skituren starter, er alt strevet glemt inntil jeg kommer ned til sykkelen. Da innser jeg at jeg må komme meg hjem på en måte som ikke innebærer å sette seg i en bil.

Etter skituren skifter Andreas Køhn fra skisko til ullsokker og lærsko. Nå venter hjemturen.
Etter skituren skifter Andreas Køhn fra skisko til ullsokker og lærsko. Nå venter hjemturen. (Foto: Thomas T. Kleiven)

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.