Forleden var jeg så heldig å bli plassert ved siden av grunnlegger og leder av Snapchat, Evan Spiegel, til lunsj. Som tech-gründer selv, og med stor kjærlighet til mye av det den teknologiske revolusjonen har gitt oss, var det gøy å få mulighet til å prate om teknologi med en av de store i tech-episenteret Silicon Valley.

Men jeg er også tobarnsfar, og det viste seg minst like spennende å prate med han om barn og familieliv. Han kunne nemlig fortelle meg at hans barn nesten ikke fikk tilgang på skjerm. Fascinerende og overraskende, tenkte jeg da.

Eirik Frøyland Rime
Eirik Frøyland Rime

Det viste seg imidlertid etter litt googling at dette gjelder veldig mange av teknologi-toppene. De som lager tjenestene og enhetene vi interagerer med daglig, tillater i stor grad ikke barna sine å bruke det de selv lager! Evan Spiegel, Mark Zuckerberg og Bill Gates har alle svært strenge regler for skjermbruk for egne barn og ungdommer.

Og dette gjelder langt ifra bare de mest profilerte – faktisk er det sånn at skolen der «alle» innenfor tech i Silicon Valley ønsker å sende barna sine, Waldorf School, praktiserer null skjermtid og tavle med kritt!

Hva har foreldrene i Silicon Valley forstått, som mange av oss foreldre i Norge ikke har fått med oss? Og hva med den norske skolens tilsynelatende frislipp av digitalisering?

Man behøver ikke tilhøre spydspissen av skjermteknologien i Silicon Valley for å forstå rasjonalet bak streng skjermbruk, hvis man dykker litt inn i hva forskningen sier. Nedsatt konsentrasjonsevne er en velkjent konsekvens som en stor mengde forskning peker i retning av.

Det kommer stadig mer konkrete bevis for hvordan skjermbruk negativt påvirker lærings- og kommunikasjonsevnen for barn, og de seneste årene har det kommet betydelig forskningsresultater som viser at barn og unge har større sannsynlighet for å utvikle angst, depresjon, selvmordstanker og andre psykiske lidelser ved økt skjermtid.

Ikke minst begrenser skjermen totalt barns mulighet til å kjede seg, noe flere studier peker på at er tett knyttet til kreativitet.

På tross av disse forskningsresultatene, fortsetter norske skoler å dele ut Ipader første skoledag og kunnskapsministeren nekter å regulere mobilbruk i skolen. Og begrunnelsen virker å være «digital kompetanse». For meg som teknolog er dette et svakt argument.

2023: Året for usosiale medier dnPlus

Så vidt jeg vet, omfatter ikke den digitale kompetansen i grunnskolen så mye annet enn evnen til å navigere seg rundt i et operativsystem, eller i «læringsspill». Generell digital kompetanse mener jeg barn får mer enn nok av utenfor skolen uansett, uavhengig av hvor strenge foreldrene er på skjermtid.

Det har også blitt lagt ned millioner av timer, spesielt de siste 10 årene, i å gjøre skjermer og tjenester så brukervennlig at selv en 90-åring som har levd hele sitt liv analogt skal kunne forstå det. I tillegg: I morgendagens KI-optimerte teknologi-verden vil man sannsynligvis behøve enda mindre av denne generelle digitale kompetansen.

Det som derimot er spådd å være morgendagens viktigste kompetanse i den stadig mer digitale verdenen, er kreativitet, fokus, konsentrasjons- og problemløsningsevne.

Når forskningen viser så tydelig at mye skjermbruk reduserer disse sidene hos barn, i tillegg til å bidra til økning av psykiske problemer, er det for meg ingen tvil om at skjermtiden bør strammes inn betraktelig i skolen. Fullstendig mobilforbud i grunnskolen bør innføres og nettbrett bør byttes ut med analoge bøker igjen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.