En ny oljebølge skyller inn over Norge.
Johan Sverdrup-funnet kan bli Norges største funn gjennom tidene, og det etter at mange mente at tiden for å finne nye, store felt på norsk sokkel var forbi.
Salgsverdien av oljefunnet, før kostnadene er trukket fra, kan være et sted mellom 1200 milliarder kroner og 2343 milliarder kroner. Slår det høyeste estimatet inn, tilsvarer det, med dagens oljepris, to tredjedeler av verdien til oljefondet, skrev Dagens Næringsliv for noen uker siden.
Den nye oljealderen vil få store ringvirkninger for hele Norge, mener eksperter DN.no har snakket med:
* Presset i boligmarkedet øker
* Flere kommer på trygd
* Todelingen av norsk økonomi forsterkes
* Oljefondet vokser
* Oljealderen forlenges
- For et land som Norge, som har gode institusjoner, så er det å få en gave fra naturen i form av økt tilgang på naturressurser totalt sett positivt. Vi har inntekter lenger frem i tid, sier BI-professor Espen R. Moen til DN.no.
- Det betyr mer penger i kassa for oljefondet, som vi alle har glede av, sier seniorøkonom Steinar Juel i Nordea.
Et faremoment er imidlertid at todelingen i norsk økonomi forsterkes. Den tunge, eksportrettede industrien sliter allerede med nedturen i Europa, i tillegg til at kronen er svært sterk. En uheldig bivirkning av den sterke oljeindustrien her til lands er at den bidrar til å presse opp lønningene i industrien, som svekker konkurransekraften til den øvrige industrien.
- Det er grunn til å tro at oljeleverandørindustrien vil vokse seg enda sterkere, til dels på bekostning av annen industri, sier Moen.
Han peker på at de økte inntektene fra oljen er bra for norsk økonomi.
- Det vil være bra for de fleste, men ikke for de som får inntektene sine fra konkurranseutsatt industri som ikke er oljerelatert. At resten av industrien rammes er naturlig. Oljeinntektene kan finansiere import av varer og tjenester, og da behøver vi mindre tradisjonell industri. Men det er ikke så morsomt for de som rammes, sier han.
Klarer oss ikke uten
- Trenger vi egentlig tradisjonell industri lenger?
- Vi trenger fremdeles eksportindustrien til å finansiere import. Oljeressursene er ikke så store at vi kan klare oss uten eksportindustri, selv om vi behøver mindre, forklarer professoren.
Vissheten om at vi får mer penger i fremtiden, kan også føre til at boligprisene stiger.
- Både direkte gjennom at vi får høyere inntekt, og indirekte ved at vi blir et mer attraktivt land å bo i som skaper mer innvandring, sier Moen.
- Ja dette vil forsterke boligmarkedet, sier Steinar Juel.
Svakere budsjettdisiplin
Professor Moen utelukker ikke at høyere oljeinntekter også vil gi politiske utslag.
- Med romslige budsjetter svekkes budsjettdisiplinen, og reformer for å redusere antallet som går på uføretrygd eller er på andre inntektssikringsordninger svekkes. Når vi blir rikere kan vi unne oss å ha flere som er uten arbeid. Men om det er en smart bruk av oljepengene kan i høyeste grad diskuteres, sier han.
Steinar Juel mener at folks generelle arbeidsinnsats er stor, og tror ikke at vissheten om at vi har penger i lenger tid fremover vil dempe den. Men også han tror at uførestatistikken kan få seg et uønsket løft:
- Ja, det kan fort gjøre det, sier han.
Han presiseres imidlertid at det nå gjøres flere ting for å påvirke tallene.
- Jeg opplever at det politiske Norge er opptatt av at man skal vende tilbake til arbeid igjen. Og det tror jeg er viktig, sier han.
Les også: - Et av de største funnene gjort de siste årene (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.