Hvorfor må du fremdeles kjøpe frimerker, stille deg i kø på offentlig kontorer og ringe rundt når du trenger informasjon?
Selvangivelsen på nett har gitt det norske folk en smakebit på hvordan samlivet med stat og kommune kan bli når tjenestene legges på nett.
- Det er ingen andre tiltak som i så stor grad gir fornøyde brukere og fornøyde skattebetalere, sier fornyingsminster Rigmor Aasrud.
Best på startstreken
Dette er klassisk vinn-vinn, for de beste norske tjenestene gir allerede enorme besparelser, samtidig som befolkningen kaster seg over alt den får.
Det er bare islendingene som i større grad enn oss benytter alt myndighetene serverer oss, viser EUs årlige rangering av offentlige nettjenester i 32 land. Problemet er at serveringen har stoppet opp med forretten – og de siste tre årene har Norges nettjenester rast fra 6. til 16. plass i den samme EU- rangeringen.
- Har ikke vi det beste utgangspunktet for digital forvaltning, spurte Karl Eirik Schjøtt-Pedersen forrige uke på en konferanse om digitale tjenester i det offentlige
Svaret er selvfølgelig «ja». Det norske utgangspunktet for nettjenester er like bra som våre forutsetninger for langrenn. Resultatene er derfor like uakseptable som om Bjørgen og Northug begge hadde endt med 16. plass som beste resultat i vinternes VM-fest i Holmenkollen.
Vi har:
- Bredbåndstetthet i verdensklasse – så nesten alle kan få tilgang til offentlige nettjenester.
- En befolkning som tar nye tjenester i bruk som nesten ingen andre, nest best i Europa.
- Høye lønninger og dermed svært mye å spare på effektivisering via slike tjenester.
- En godt organisert offentlig forvaltning, som kan takle fornying.
- Nok jobber – så effektivisering frigir arbeidskraft til andre oppgaver – ikke til arbeidsledighet.
- Nok penger til å investere, men kanskje burde vi heller hatt en real krise?
Det egentlige spøsmålet
Spørsmålet Schjøtt-Pedersen burde stilt er: Hvorfor gjør vi det dårlig når vi virkelig har det beste utgangspunktet?
Vi er et lite land, men det er ingen unnskyldning, for Malta er blant de beste i EUs kåring.
En mer sannsynlig forkl#229 er at Norge ikke er akutt avhengig av å spare. Mange andre land har svake statsfinanser og noen er i dyp krise. De må spare og selvbetjening på nett er én god måte å gjøre dette på.
I Norge føler man ikke det samme presset. Men vi kommer til å trenge rundt 120.000 nye ansatte innen helse og omsorg – i år 2050. Disse frie hendene finnes ikke i dag, men selvbetjening i det offentlige kan frigjøre mange. Lånekassen alene har spart rundt 70 årsverk på sin digitalisering.
Å bytte ut kjedelige rutinejobber med selvbetjening på nett bidrar til å opprettholde norsk konkurransekraft. Schjøtt-Pedersen beskrev fornyingen som essensiell for hele det sosialdemokratiske prosjektets fremtid.
Flasketuten peker på...
Men hvorfor går det da så sakte - er det noen som er imot dette?
Hovedproblemet er nok ikke at folk stritter imot - de aller fleste ønsker seg bedre verktøy for å gjøre jobben sin. Undersøkelser viser imidlertid at mange i det offentlige etterlyser koordinering og en samlet plan. De savner insentiver som premierer samarbeid på tvers av enheter- noe som svært ofte er nødvendig for å automatisere tjenester. Landets over 400 kommuner trenger også en samlet plan, så det ikke må utvikles 400 forskjellige løsninger. Det etterlyses dessuten nye lover som tilrettelegger for digitale tjenester – ikke blokkerer for dem. Dette har man sett flere absurde eksempler på – som når røntgenbilder er blitt sendt med en tilfeldig taxi mellom sykehus fordi man ikke har lov å utveksle slik informasjon digitalt. Er dette egentlig sikrere?
Alt dette er oppgaver som regjering og Storting må ta ansvar for å få ryddet opp i, men et flertall på toppen har sovet i timen. Jeg tror mye av problemet går helt til topps, til dem som har større ting å drive med enn it.
Sløsing?
Eksempelet med Kjell Magne Bondevik var bare komisk – som statsminister fikk han all sin e-post skrevet ut på papir av en sekretær. Det er langt verre at det heteste temaet på den store it-debatten før forrige valg var vindmøller. VINDMØLLER! Man kunne ikke engang finne én person i hvert parti som mente noe om it og fornying.
Schjøtt-Pedersen virket svært offensiv i sitt foredrag forrige uke, men etterpå var mange av tilhørerne klare på at dette hadde de hørt før, for lenge siden. Det eneste nye er at talen nå kommer fra statsministerens høyre hånd. Det kan være et godt tegn.
Det foregår mye bra arbeid for å skape grunnlaget for digital forvaltning rundt omkring, som i Altinn II-prosjektet , Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) og også i Fornyingsdepartementet. Det er trolig ikke de som jobber med saken som er problemet - det er alle de som ikke gjør noe. Men nå får vi kanskje for første gang press ovenfra og kanskje en koordinert og tilstrekkelig finansiert plan?
Ifølge en offentlig undersøkelse fra 2010 mener 58 prosent av befolkningen at det offentlige sløser med penger .
Så lenge utviklingen av digitale løsninger går så sakte, på tross av så gode vekstforhold, er det fristende å si at de har rett.
Les også: Fornyende overtoner fra Stoltenberg
<b>Lånet på konto samme dag du søker </b>
<b>Ni av ti regninger er gammeldagse</b>
Se også video fra Difi-konferansen her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.