Artikkelen fortsetter under annonsen
Vil jeg få jobb, hvor mye skal jeg tjene og er utdannelsen min fra utlandet i det hele tatt noe verdt?
Det er høysesong for å stille seg slike spørsmål, og i morgen går fristen for Samordna opptak ut. I den anledning har DN.no samlet et ekspertpanel bestående av Pål Kalvsjøhagen (Samordna opptak), Gisle Hellsten (karrieresenteret på Universitetet i Oslo), Torun Olsen (Utdanning.no) og Thor Bendik Weider (Manpower) for å svare på det leserne måtte lure på.
Les hva ekspertene svarte leserne:
Hva er egentlig forskjellen siviløkonomi og samfunnsøkonomi? Studie og jobbmessig?
Hvordan er Trondheim Økonomi Høgskole stilt opp i forhold til NHH og BI? Hvor stor forskjell er det mellom disse skolene, spesielt når det kommer til arbeidsgiver?
Frida
SVAR:
Hei, Frida.
Siviløkonomer jobber med ledelse og styring av bedrifter og organisasjoner. For å kunne kalle deg siviløkonom må du ha en mastergrad i økonomi og administrasjon
Samfunnsøkonomer analyserer økonomien i samfunnet, og forutsier den økonomiske utviklingen. For å bli samfunnsøkonom må du ta en bachelor- eller mastergrad i samfunnsøkonomi.
Les mer om både siviløkonom og samfunnsøkonom på utdanning.no
Kort fortalt kan man si at siviløkonomer jobber med små økonomier (en bedrift eller organisasjon), mens samfunnsøkonomer jobber med store økonomier (statsbudsjett og analyser av lands totale økonomi).
På våre nettsider kan du lese mer om dette, i tillegg til intervjuer med noen som jobber i disse yrkene, og med studenter som studerer disse fagene.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Torun Olsen, utdanning. no
Hvordan oppfatter arbeidsmarkedet forskjellen på en siv.øk.tittel og en master i økonomi og administrasjon?
Vil det lønne seg å ta et ekstra år og få tittelen? Tenker nå både på tilgang til jobber og på lønn.
Thale
SVAR:
Vi forstår ditt spørsmål slik at du ikke snakker om en master, men en MBA (Master of Business Administration) som er en tilleggsutdanning utover siviløkonom-tittelen. I utgangspunktet vil man ha mye mer igjen for å ta en MBA etter å ha vært i arbeidslivet en stund. Da har man fått den arbeidserf#229 som gjør at man lettere kan relatere teori til praksis og i så måte få ”mer igjen” for tilleggsutdanningen (MBA). Dette tror jeg de fleste arbeidsgivere vil se på som et stort pluss på din CV.
Imidlertid må dette sammenlignes med den jobberf#229 og/eller utvikling du kunne hatt ved å jobbe istedenfor å ta MBA. Spesielt er dette noe å tenke på hvis du sikter på ledernivå.
Lykke til videre, Thale!
Thor Bendik Weider, Manpower
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mitt inntrykk er at estimatet du har for en gjennomsnittslønn for nyutdannende er noe høy, spesielt hvis du sikter mot det norske markedet. Det er ingen tvil om at man kan nå de summene du sikter til i visse stillinger og gjerne litt på sikt.
Det finnes ingen utdanningsmal som leder til ledende stillinger. For å nå disse stillingene må man gjerne prestere innen en rekke kompetanseområder, hvor utdanning er en av dem. Tradisjonelt har økonomer, ingeniører og jurister ofte hatt denne type jobber, men stadig flere har fått toppstillinger uten å denne bakgrunnen. I tillegg til utdanning vurderes man også ut ifra måloppnåelse og resultater, erf#229 og ikke minst personlig egnethet. Det er med andre ord godt mulig å få ledende stillinger med de andre utdanningene du nevner. Eksempelvis har vi en pro-rektor ved UiO som er utdannet filosof. Men der nok mer vanlig at de nevnte tre utdanningene er å finne blant ledere sammenlignet med for eksempel filosofi.
Mvh Gisle Hellsten
Er MBAer fra Europa/USA verdsatt i Norge?
Ser gjennomsnittslønnen ligger på $100.000+ som nyutdannet generelt over de beste 100 skolene i verden.
Bør en helst ha økonomisk/ingeniør bachelor i bunn av en slik for i det hele tatt få gode/ledende stillinger i norsk næringsliv? Eller kan man også ha humantere fag ala filosofi, statsvitenskap eller sosiologi? (slik som utdanningen egentlig var tenkt)
Siggurd
SVAR:
Mitt inntrykk er at MBA utdanninger fra USA og Europa blir godt verdsatt i Norge. Det er alltid viktig å sjekke ut institusjonene som tilbyr MBA, da kvaliteten kan variere. Er det et godt kjent universitet, og da fra de som er ranket høyt, tror jeg du vil ha gode muligheter med tanke på jobb.
Jeg er ferdig å studere IT på NTNU nå til sommeren og går til et meget bra jobbmarked.
Jeg ser for meg at jeg kan raskt presse opp min egen lønn med å bytte arbeidsgiver etter rimelig kort tid (f.eks etter ett år hver plass i noen år). Det er ihvertfall det jeg blir fortalt av bekjente som har gått ut i samme bransje før meg.
Hvor "farlig" er dette, mht å bli sett på som en "jobbhopper"?
Siden dette er i starten av karrieren min føler jeg at jeg kan legitimere det med å prøve ut forskjellige bedrifter før jeg slår meg til ro?
John
SVAR
Betingelser er mer enn lønn – så jeg vil det er viktig å undersøke hele ”pakka”. Husk at bedrifter også er kjent med såkalte jobbhoppere, og lager derfor betingelser som først slår inn når man har jobbet en periode. Dette kan være knyttet til bonus, andeler og så videre.
Du har nok rett i at du kan bytte noen ganger og få høyere lønn siden du etter hvert vil ha mer erf#229. Det er også viktig å huske på at dine bytter vil bli synlig på din cv, og hvis man gjør det for ofte vil du kanskje oppleve at du vil få spørsmål rundt det på intervju. Medaljens bakside kan også være at din fremtidige arbeidsgiver lurer på hvorfor du bytter jobb så ofte, og kanskje lure på om du ikke har prestert i dine forrige jobber. Derfor – for mye er nok ikke bare positivt, men som du sier er du i begynnelse av din karriere og vil bruke noe tid på stake ut din kurs.
Når du får din først jobb kan det også tenkes at du selv ønsker å legge om strategien og bli lengre enn hva du i utgangpunktet hadde tenkt deg. Mulighetene du blir forespeilet kan fort vise seg å bli mer verdt enn å bytte jobb. Mitt tips er derfor å se det hele an før du legger en klar strategi om å bytte jobb hvert år. Kombinasjonen av utviklingsmuligheter, betingelser og hvor dette vil lede deg på sikt bør veies opp mot hva du kan oppnå med å gå til en ny jobb.
Mvh
Gisle Hellsten
Jeg har en årsenhet i markedsøkonomi fra BI. Til våren er jeg ferdig utdannet politi. Jeg har tenkt mye på studievalg, og vurderer å skifte retning. Har vurdert å ta en master i HR på BI, men må da mest sannsynlig ta noen ekstra fag for å fylle opp mtp. relevante fag.
Hvilke andre muligheter har jeg når det gjelder jobb innen HR-sektoren?
Har sett på muligheten for en bachelor i "Erhvervsøkonomi - psykologi" på CBS, men synes det er tungt å skulle starte på en ny bachelor. Har du noen tips om hva som er "riktig" vei å velge, evt en helt annen?
Takk for svar!
Usikker student
SVAR:
Tolker ditt svar som at du ikke har tenkt til å jobbe som politi når du er ferdig?
HR er et bredt felt med mange oppgaver, og det kan derfor være lurt tenke mer presist rundt hva du ønsker å jobbe med innen HR. Eksempelvis er det muligheter innenfor organisasjonsutvikling og rekruttering.
Jeg vil også anbefale deg at du tar en prat med noen som kan bistå deg i valgene du skal ta, eksempelvis ditt karrieresenter eller studieveileder.
Det er også viktig å ha i mente at de aller fleste utdanninger på universitetet og høgskoler ikke leder til et bestemt yrke. (Profesjonsutdanninger kan være et unntak til dette, men ikke alltid). Det finnes med andre ord en rekke utdanninger som kan lede til stillinger innefor hr, og det kan også godt tenkes at det kan finnes gode muligheter innenfor politiet hvis det kan være et alternativ. En kombinasjon av den utdanningen du allerede har, muligens en hr-relatert jobb i politiet og kanskje noe ekstra kompetanse kan ta deg tid du vil uten at du må begynne helt på nytt. Ta derfor kontakt med noen som kan bistå deg og undersøk hvilke muligheter du har med det du har oppnådd så langt.
Mvh
Gisle Hellsten
Hei!
Jeg har tatt en mastergrad innen ledelse og strategi, samt at jeg har en bachelor innen markedsføring i bunn. Dette gir tydeligvis ingen relevant jobb for min del, tiltross for masse ledige stillinger. Valget mitt blir kortvarige vikariater hos adecco o.l. innen gulvvask og callsenter. Hvordan vil dere anbefale meg å angripe fremtiden? Mitt krav er at jeg skal få en stilling hvor jeg kan benytte kompetansen min.
Skal jeg satse på å ta mer utdannelse? Jeg har sett på en MBA løsing, men dette koster penger. Og for å være ærlig er det noget surt å ha brukt ca 300 000 på utdanning så langt, som ikke har gitt meg noe annet enn et lån jeg må betale på med min morsomme adecco-lønn.
Det å fortsette å jobbe på bunn til evig tid er ikke et alternativ for min del for å poengtere det.
Takk for svar!
Vegar
SVAR:
Med din utdanning tror jeg absolutt at du har andre muligheter enn de jobbene du har hatt til nå.
Først og fremst vil jeg anbefale deg om å få noen til å se på hvordan du håndterer jobbsøkerprosessen. Er cv og søknad god nok? Ofte kan mye gjøres her for å øke sjansene. Har du tilknytning til et Karrieresenter der du studerte kan de helt sikkert hjelpe deg.
Videre kan det være lurt å få noen til å sparre med deg på hvilke jobber du søker. Det viktig å finne riktig innslagspunkt slik at du finner et passe nivå i forhold til erf#229 og utdanning.
Jeg er enig med deg at du ikke må begynne med en MBA nå for å få en annen jobb som ligger tetter til din utdanning – og jeg tror ikke du må jobbe på ”bunn” som du kaller det.
Det kan også være en ide å ta kontakt med en profesjonell karriereveileder hvis du ikke har tilgang til noen på ditt universitet. Dette er en betalingstjenester, men helt sikkert rimeligere enn en MBA
Mvh
Gisle Hellsten
Jeg er ferdig med bachelor i matematikk ved UiO og skal begynne på master i matematisk finans med aktuarkompetanse. Det jeg lurer på er lønnen for personer med en slik utdannelse kontra siviløkonom. Leste at siviløkonomene fra BI har en begynnerlønn på 475 000.
Jeg har en bachelor i ledelse med fordypning i logistikk og ressursstyring fra Sjøkrigsskolen i Bergen og jobber nå i Forsvaret. Har dere noen mening om hvilke jobber som kan være aktuelle for meg i det sivile?
Hvordan vil dere vurdere fremtiden innen forsikringsmegling? Er selv ferdigutdannet siviløkonom med befalsutdanning fra sjøforsvaret i bakhånd. Har fått tilbud om jobb som revisor i et av de 4 store og som forsikringsmegler i et mindre foretak. Lønnen som forsikringsmegler ligger ca 30 % over, men kanskje vil det være "safere" rent karrieremessig å starte innen revisjon i et stort selskap?
JEB
SVAR:
Forsikringsmarkedet er stadig mer komplisert med f. eks. pensjonsreformen og endring i lovverk.
Mange virksomheter (og stadig flere) "setter ut" utarbeidelsen av forsikringensdekningene sine til forsikringsmeglere og spesialister da det er vanskelig å besitte slik kompetanse i selskapet. Det er stor sannsynlighet for at behovet for denne type fagspesialitet vil være stor fremover. Også i forsikringsselskapene vil det være behov for aktuarkompetanse. Imidlertid er det et veldig "smalt" felt, så her må din egen interesse for faget være avgjørende for valget. Husk også at mange arbeidsgivere vil være interessert i din forsvars- og befalsbakgrunn – ledererf#229 er alltid attraktivt i arbeidslivet.
Når det gjelder revisjonspørsmålet henvises til svar over.
Lykke til, JEB!
Thor Bendik Weider, Manpower
Får man lett jobb med (bare) bachelor i økonomi. Hvilken fordypning vil det eventuelt være mest etterspørsel etter?
Ann-Karin
SVAR:
Hei Ann-Karin
Sannsynligvis vil man innen flere områder lett få jobb, eks. regnskap, lønn, kunderådgivning m.m. Dette betyr at fordypning innen regnskap og finans sannsynligvis vil gi deg de beste jobbmulighetene. I Manpower har vi alltid behov for kompetente regnskaps- og økonomimedarbeidere til våre kunder.
Med en bachelor i økonomi kan du på sikt vurdere å ta en master-grad for å få tittelen som siviløkonom. Dette vil kunne gi deg flere muligheter i arbeidsmarkedet og ikke minst bedre betingelser.
Lykke til med bacheloren, Ann-Karin! Er du en flittig og engasjert student, så skal du se at det blir lett å få deg jobb.
Thor Bendik Weider, Manpower
Valget står mellom Siviløkonom master eller Energy Management master.
Ønsker primært en karriere innen energi/kraftsektoren, men hvordan er mulighetene i denne sektoren i årene framover? Burde jeg heller søke "vanlig" sivøk og satse på at jeg kan få jobb innen samme næring like lett?
Energy masteren er i Bodø, og krever et utenlandssemster på en bra skole i Russland.
Roger
SVAR:
Hei Roger
Energiområdet er og kommer til å bli et viktig satsningsområde for mange virksomheter fremover. Det vil være stort behov også for siviløkonomer (ikke bare ingeniører) innen denne sektoren. For ikke å begrense dine egne muligheter, vil muligens en siviløkonomutdanning likevel gi deg gode muligheter vis a vis en Energy Management master, som muligens kan bli noe smalt. I en siviløkonomutdanning kan du allikevel ha fokus på energisektoren i valg av temaer hva gjelder for eksempel hovedoppgaver osv. En vanlig siviløkonomtittel vil kunne gi deg bredere mulighetsområder i arbeidslivet.
Om du viderefører ditt engasjement for energi- og kraftsektoren, så skal du nok se at du havner der i din fremtidige jobb. Lykke til videre, Roger!
Thor Bendik Weider, Manpower
Hei,
Hvordan ser fremtiden ut for jurister?
Toralv
SVAR:
Hei Toralv,
Slik vi ser det i dag ser fremtiden for jurister meget lys ut. Et stadig mer komplekst lovverk, også innen EØS-tilknytningen, gjør at behovet for juridisk kompetanse kommer til å bli sterkere fremover. Spesielt gjelder dette for fagfelt som for eksempel skatt og avgift, internasjonal lovgivning og generell selskapsrett.
Jurister har mange muligheter i mange bransjer, enten som juridisk ekspertise eller som praktiserende advokater. I tillegg vil jurister som tilegner seg økonomiforståelse ha gode muligheter for spennende jobber.
Hvis du velger en slik utdanning og står på, så er vi sikre på at din fremtid ser lys ut, Torlav. Lykke til! :-)
Thor Bendik Weider, Manpower
Heisann
Hva anbefaler dere av disse to alternativene. Ta Master på et år i Leeds Metropolitan Univeristy i england eller to år på BI i Norge . Linjen er Markedsføring og ledelse på Bi og Internasjonal Business i Leeds Met. Hva er sterkest av de to gradene med tanke på fremtidig ansettelse (sånn rent overfladisk).
SVAR:
Jeg kjenner ikke Leeds Metropolitan University spesielt, men på et generelt grunnlag er utdanning i utlandet ofte en fordel. For det første tilegner man seg språkkunnskaper som vil være et fortrinn i de fleste jobber. For det andre får du internasjonal erf#229, om enn bare fra studentmiljøet. For det tredje viser dette at du tør å satse, og ikke minst at du klarer å stå på egne ben, ved å studere i utlandet.
Utdanningen i Norge og utlandet har etter hvert blitt ganske lik i form og innhold. Noe som gjør at den teoretiske kunnskapsballasten sannsynligvis vil være ganske lik etter endt utdanning.
Jeg tror at en Master-grad i utlandet vil gi deg en spennende erf#229, både faglig og sosialt. Dette vil kunne bidra positivt i jobbmulighetene dine fremover. Vi ser også at mer forretning foregår på tvers av landegrensene og at flere bedrifter jobber internasjonalt. Dette betyr at utdanning fra utlandet vil kunne gi deg en fordel når du søker jobber hos denne type bedrifter.
Lykke til, eller kanskje vi skal si “Good luck”? :-)
Thor Bendik Weider, Manpower
Hei!
Jeg studerer revisjon på Handelshøyskolen BI i Oslo, og er snart i mål med første året.
Jeg har vurdert å hoppe over til økonomi og administrasjon fordi jeg er redd revisjon er veldig snevert, og det kan være vanskelig å få seg jobb etter endt utdanning.
Hva er dine erf#229er rundt dette?? Kan det være vanskelig å arbeide som revisor i Norge om 20 år?? Tenker spesielt på at ikke alle selskaper ikke lenger er revisjons pliktige osv.
Håper på et generelt svar
Per Edwin
----
Hei
Hvordan ser utviklingen ut fremover for revisorer med tanke på bortfall av revisjonsplikt for de minste selskapene?
Er det ventet ytterligere konsolidering av bransjen?
Sulamitt
SVAR:
Hei.
Revisjon er en veldig spennende inngangsport til dyp og god forståelse av en bedrifts økonomiske forhold. Det er riktignok et krevende fag med mange detaljer og kontrollopppgaver. For de som jobber innen revisjon vil det i perioder av året være meget krevende arbeidstider da mye av jobben er fristbasert. Det kan bety mange sene kvelder og helgejobbing.
Revisjon er i tillegg et spesialfelt som fort blir veldig fagorientert. Dersom man er usikker på om det blir for ”smalt”, vil en mer generell økonomi og administrasjonsutdanning kunne gi deg bredere valgmuligheter i jobbsammenheng. Selv om revisjonsplikten faller bort i de minste selskapene vil nok behovet for revisorer fortsatt være høyt på grunn av komplisert lovverk og stadig økende krav til internasjonal samordning.
Lykke til med valget!
Thor Bendik Weider, Manpower
Hvordan ser arbeidsgivere innen den finansielle sektor på nordmenn som har tatt utdannelsen i Danmark?
Er det mer "eksotisk" enn å ansette folk som har kun studert på NHH/BI?
Dansk nordmann.
SVAR:
Vi har ikke inntrykk av at utdanning fra Danmark oppleves som mer ”eksotisk” enn fra norske utdanningsinstitusjoner. Litt avhengig av hvor du studerer, har Danmark også gode og anerkjente utdanningsinstitusjoner. Ved å studere i Norden får man ikke noen spesielle språk- eller kulturfordeler i forhold til hva utdanning fra andre land kan gi deg. Når det er sagt er det absolutt ingen ulempe å ha studert i Norden.
Tar du en solid utdanning og i tillegg er dyktig i ditt fag, så skal du se at du får deg en god jobb innen finanssektoren. Som man sier i Danmark: “Held og lykke”!
Thor Bendik Weider, Manpower
Hvilke typer selskaper ser du for deg vil være interessert i en kandidat som har en utdannelse innen økonomi med brukbar kompetanse i kinesisk mandarin etter 1 1/2 års opphold i landet?
Ole
SVAR:
Hei Ole,
Mange norske og internasjonale virksomheter har etablert seg i Asia eller samarbeider med asiatiske virksomheter. Vi tror at det asiatiske markedet, spesielt Kina og India, vil dominere den økonomiske veksten i verden fremover. Dette gjør at språk- og kulturkompetanse fra disse landene vil være etterspurt fra mange virksomheter i fremtiden.
Her er mulighetene med andre ord mange – lykke til med jakten på din fremtidige arbeidsgiver, Ole!
Thor Bendik Weider, Manpower
Jeg leser oftere og oftere at dere i Norge krever CV for omtrent all slags arbeidssøknad; selv når det gjelder sommerjobb i kiosk og "hjelpegutt på lageret".
Selv lærte jeg at en CV er et svært inngående, omfattende og opplysende orientering om nærmest alt en har foretatt seg i hele sitt liv hittil; og kan vel neppe være relevant i de aller fleste arbeidssøkersammengeng.
Tror dere ikke at dette kravet er noe "overdrevent"; vil det ikke være bedre både for arbeidssøker og arbeidsgiver å differensiere mellem en vanlig jobbsøknad og en jobbsøknad vedlagt en CV?
Hva i all verden mener dere egentlig i Norge med en CV?
SVAR:
I Norge er bruk av cv veldig vanlig, og du bør ha laget en god en hvis du skal søke jobb i Norge – både til deltids og heltidsjobber. Ofte vil du oppleve at bedrifter har laget en egen cvmal de ønsker at du skal fylle ut. Det finnes en rekke gode eksempler på nett og på våre hjemmesider – karrieresenteret.uio.no.
Gisle Hellsten
1 - Hvilke valg bør en ta i utdanning og valg av arbeid etter utdanning for å jobbe mot en lederstilling?
2 - Hvilke lederstillinger er best betalt?
3 - Hva kan man selv gjøre under utdanningen for å holde seg et hode forran de andre i kampen om gode jobber?
4 - Hva kan man gjøre under utdanningen for å få en "penere" CV når man vil søke på jobber innen business?
Sara
SVAR:
1.Det er ikke slik at en bestemt utdanning leder til lederstillinger mens andre ikke gjør det. Ofte er det sammenheng mellom bransje og utdanning, slik at mange forskjellig typer utdanninger kan føre til lederstillinger. I Norge har juss, ingeniør og økonomi stått sterkt, men det finnes en rekke ledere som har annen utdanning. Erf#229er, resultater og ikke minst egnethet vektlegges.
2.Best betalt ledere finner du nok innen finansnæringen - men da er ofte totale inntekter knyttet til andre ting enn lønn.
3.Forsøk å finne relevant erf#229 – gjerne i bedrift bransje du ser for deg at du vil jobbe senere. I tillegg vektlegges erf#229 fra organisasjoner og verv innen politikk og interesseorganisasjoner. Og selvsagt teller det veldig positivt å prestere bra i studiene.
4.Litt usikker på hva du sikter til når du sier ”penere” – men det er innhold som teller – og da blir det litt som svar 3. Nettverk er alltid viktig, så det kan også være lurt å ha et fokus på hva du kan gjøre under studiene for å komme i kontakt med relevante bransjer eller bedrifter.
Mvh
Gisle Hellsten
Hvis jeg har fagbrev som tømrer, 3årig bachelor ingeniør- og noen økonomifag fra BI, kan jeg da kalle meg Sivilingeniør?
SVAR:
Hei,
For å bli sivilingeniør må du ta en mastergrad i teknologi. Det høres ut som om du har en god start med en bachelor, men du må altså ta mastergraden for å kunne kalle deg sivilingeniør. Du kan lese mer om yrket sivilingeniør på utdanning.no.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Torun Olsen, utdanning.no
Får man tilleggspoeng for svennebrev til tømrer hvis man har tenkt seg på forkurs og høyskole? Evt. hvor mye?
Ole Brum
SVAR:
Hei, Ole Brum.
For å ta ingeniørfag på universiteter og høgskoler kreves som regel studiekompetanse. Et tilbud som er blitt vanligere de siste årene, er den såkalte y-veien. Denne gir mulighet for opptak til universitets- og høgskolestudier med bakgrunn fra yrkesfag i videregående opplæring. Les om y-veien på utdanning.no
Ved opptak til Y-veistudier på høgskoler får du 3 tilleggspoeng for "meget godt bestått" praktisk del av fag-/svenneprøven. Se en oversikt over y-veistudier på utdanning.no.
Les også om poengberegning på Samordna opptak:
http://www.samordnaopptak.no/info/?query=fagbrev+tilleggspoeng&vrtx=search
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Torun Olsen, utdanning.no
- Hvor stor fordel er det å ha studert i England allerede på bachelor-nivå?
- Kan dere si noe om hvor annerkjente skolene Warwick og UCL (University College, London) er i Norge?
Arne
SVAR: Det kommer helt an på ditt studieløp om det er en fordel å ta graden i England eller et annet land. Mange arbeidsgivere ser på utenlandsopphold i løpet av studietiden som et pluss. Mange velger å ta bachelorgraden i Norge for deretter å ta mastergrad i utlandet.
De fleste norske universiteter og høgskoler har utvekslingsavtaler. Vanligvis settes det krav om at du har avlagt minst 60 studiepoeng med et visst karakternivå for å kunne søke utveksling.
Vær oppmerksom på at studier i utlandet kan koste mye penger. Det finnes imidlertid lån- og stipendordninger som kan hjelpe deg med finansieringen. Du kan lese mer om lån, stipend og legater på utdanning.no.
Hvor anerkjent Warwick og UCL er i Norge er det vanskelig for meg å svare på. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med ANSA dersom du har spørsmål om utenlandsstudier.
Med vennlig hilsen
Torun Olsen, utdanning.no
Hei kjære ekspertpanel!
Jeg lurer på om dere har noen formening om jeg har en mulighet til å komme inn på NHH til høsten, har 55,5 poeng på Ordinær kvote.
Jeg lurer også på hva dere anbefaler at en skal velge å studere enten makroøkonomi på NTNU eller økonomi og administrasjon fra NHH, dersom en har planer om å jobbe inn finans? Nærmere bestemt aksjemegler eller analytiker av aksjemarkedet.
Foretrekke bedriftene det ene fremfor det andre?
SVAR:
I 2010 var poenggrensen 54,7 poeng med førstegangsvitnemål, og 51,7 poeng i ordinær kvote. Dette vil imidlertid endre seg fra år til år, avhengig av blant annet hvor mange studieplasser NHH kan tilby og hvor mange som søker disse plassene. Det er derfor umulig å si helt sikkert, men med 55,5 poeng virker det som at du i alle fall ligger veldig godt an.
Hvilken utdanningsvei som lønner seg for å jobbe innen finans er det vanskelig for meg å gi noe klart svar på. Begge veiene du skisserer vil trolig gi deg gode muligheter til jobb innen finans. Du kan lese mer om finansanalytiker og aksjemegler på utdanning.no. Der finner du også informasjon om hvilke fagorganisasjoner du kan kontakte for å vite mer om hvilke utdanningsveier som kan lønne seg.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Torun Olsen, utdanning.no
· Jeg har søkt på International Business ved flere skoler i England
· Har mottat såkalt Conditional Offer fra fire universiteter.
· Kravet er fullstendig vitnemål.
· Jeg er student ved Sonans Privat Gymans i Bergen.
· Gjennomsnitts karakter ca 4,2.
· Ferdig nå til våren
· Jeg møter alle andre krav enn vitnemålet, se nedenfor.
Problemet er at to av eksamene mine faller på samme dag (Naturfag og Spansk Skriftlig). Som følge av dette kan jeg ikke få et fullstendig vitnemål. Jeg kan tidligst ta ny eksamen senhøsten 2011. Skolene i England har indikert at de da ikke kan motta meg som student... Følgelig risikerer jeg å miste et helt akademisk år for noe jeg egentlig ikke kan klandres for.
Er det noe sted jeg kan henvende meg for å få et midlertidig vitnemål, hjelp, eller ta en Spansk skriftlig eksamen før juni (som ikke sammenfaller med noen av de andre eksamene)?
SVAR:
Det kan høres ut som om dette er noe du må få hjelp til på skolen du går på, altså Sonans. Der er de forhåpentligvis behjelpelige med å løse dette, eller henvise deg til et alternativt sted der du kan ta eksamen.
Lykke til!
Med vennlig hilsen
Torun Olsen, utdanning. no
Har hørt rykter om at CBS har sluttet å ta inn studenter som kommer fra norske høyskoler? Dette gjelder til masterstudiene. Stemmer dette? Har dere forslag til gode alternative skoler innen Skandinavia?
Er snart ferdig med en bachelor i økonomi og administasjon ved HiB, og ønsker master, men har ikke lyst på NHH.
Mari
SVAR:
Om Copenhagen Business School (CBS) har sluttet å ta inn studenter fra norsk høgskoler vet jeg ingenting om, men det virker litt rart i og med at CBS markedsfører seg som et internasjonalt universitet og over 90% av studentene ved CBS kommer fra andre land enn Danmark. For å vite sikkert kan du jo for eksempel ta kontakt med CBS på Facebook .
Når det gjelder alternativer til en masterutdanning på CBS, kan du forsøke å finne masterutdanninger i Norge ved å bruke utdanningssøket på utdanning.no: Økonomi på masternivå.
Mvh
Torun Olsen, utdanning.no
Les også:
Slik blir du headhuntet
Slik skriver du CV
Sikre deg drømmejobben!
(Vilkår) Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her .
