– Nå som man konkurrerer med resten av Europa må man må opp i ringene og anstrenge seg mer og mer, sier Karoline Røed (25), og legger til:
– Jeg har aldri synes det har vært flaut. Alle er klar over at poenggrensene går oppover og oppover.
Tar vgs på fire år
Både hun og medelev Hanne Lillemork (22) har fullført videregående, men brukte likevel et fjerde år på å forbedre resultatene.
Mens Røed la ned tre semestre og rundt 80.000 kroner for å skaffe seg et helt nytt vitnemål, har Lillemork tatt fire fag og betalt rundt 30.000 i skolepenger hos privatistskolen Sonans.
– Opptakskravet for jusen steg med et helt poeng fra ifjor, sier Lillemork, som har kommet inn på jusstudiet i Bergen.
Eksplosiv økning
I Oslo meldte over 4000 elever seg til private aktører for å få hjelp til fag de enten manglet eller ville forbedre ifjor.
Skoler som Sonans, Bjørknes og Akademiet gir ikke karakterer, men kurser elevene inn mot den nasjonale privatisteksamen. Alle melder om eksplosiv økning i antall elever. De to største aktørene, Sonans og Bjørknes, fikk inn over 254 millioner i skolepenger ifjor.
Driftsmarginene er over 20 prosent, og de fleste elevene er rundt 20 år. Skolene får ikke statsstøtte for privatistene.
– Mange har valgt feil i videregående, eller de blir først senere klar over hva de ønsker å studere. Da finnes det ikke noe offentlig tilbud, sier Sveinung Lunde, administrerende direktør i Bjørknes AS.
Matte gir pluss
Bestselgeren hos alle er realfag, og i år merker skolene at mange ønsker seg inn på medisin eller ingeniørfag.
– Senest i dag satte vi opp to nye klasser i matte for å få plass til alle søkerne, sier Lunde.
For Røed og Lillemork var det karaktersnittet som måtte pusses på. Mens Hanne Lillemork forfølger advokatdrømmen i Bergen, står Karoline Røed fremdeles uten studieplass.
– Jeg strøk på matten, så det ødela planen min. Matte har alltid vært min nemesis, men det var litt slag i fjeset når du har brukt så mye tid og nesten 100.000 kroner på å klare det, sier hun.
– Var det kurset det var noe galt med?
– Nei, det var nok meg. Jeg er ikke så glad i naturfag og utsatte mattelesingen til to uker før og tenkte det skulle gå bra, men det gjorde det jo ikke, sier Røed, som besto de andre realfagene.
Vil inn på litteraturvitenskap
Nå tar hun matten til jul, og tar enkeltfag på universitetet i mellomtiden. Målet er en studieplass på litteraturvitenskap i Oslo.
Bjørknes-direktøren tror den økte pågangen av elever skyldes en akademisering av arbeidslivet.
– Utviklingen er slik at man tvinges til å skaffe seg studiekompetanse. Som engasjert samfunnsborger kan man jo stille spørsmål om det er riktig. Jeg er enig i at samfunnet trenger realister, men må alle ha samme nivået? Blir man en bedre barnevernspedagog om man har fem eller åtte timer matematikk, spør han retorisk.
Støttes av Lånekassen
En elev som først får gratis offentlig videregående kan nå også søke Lånekassen om støtte og stipend til å ta opp igjen fag etterpå.
Det er slik de fleste elevene finansierer det ekstra skoleåret. Hos Sonans og Bjørknes la hver elev igjen rundt 30.000-35.000 kroner i snitt. I tillegg kommer eksamensavgift og pensum.
– Før det ble mulig å søke støtte fra Lånekassen var man ofte avhengig av hjelp fra mor og far, og man hadde myten om «slaskete vestkantungdom som tok opp fag på Bjørknes». Nå er det mer et tverrsnitt av befolkningen, alle har muligheten til å ta opp fag og det er en sosial utjevning her. Vi hadde sannsynligvis ikke gått så bra uten Lånekassen, sier Aina Gerner-Mathisen, rektor for Sonans privatgymnas i Oslo.
Firedoblet elevantall
Etter at hun begynte som rektor i 2005 har de firedoblet elevantallet, fra 490 til 2200 i 2011/2012.
Totalt hadde skolen 5900 privatister over hele landet forrige skoleår. Søkertallene i Oslo for neste år ligger så langt 14 prosent over fjoråret, ifølge rektoren.
– Det kan virke litt mistenksomt når man går fra å stryke på videregående til å plutselig klare det når man betaler?
– Ja, og kvalitetssikringen vår er at det ikke er skolen som setter karakterene. Men vi har gode lærere, og dette er ikke et sosialpedagogisk prosjekt. Jeg underviser selv, og vi må aldri be noen være stille. Elevene vet godt hvorfor de er der. Men også vi har frafall, og jeg er overrasket over at det finnes de som ikke møter opp til eksamen når det er såpass kostbart å gå her, sier hun.
For mye kos
Kan offentlige videregående skoler lære noe av de ekstremt eksamensfokuserte privatskolene? «Ja, absolutt» er Karoline Røed og Hanne Lillemorks entydige svar.
– Det er ikke så mye militant kos med film og sånn her. Ta mai måned for eksempel, her var det ekstrasamlinger og testeksamener. På videregående var jo mai en frimåned, sier Røed.
– Det var ikke dere det var noe galt med på videregående?
– He-he, det var nok en liten blanding, men det hadde hjulpet om det var slik som her, sier Lillemork.
Les også
To mastere og en doktorgrad før fylte 28
Tjener over 500.000 i sin første jobb
Gir deg 300.000 i året under utdanning + livslang karriere som ingeniør - hvis du vil (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.