– Vi kan ikke oppfordre unge til å velge disse utdanningene i det ene øyeblikket, for så i neste øyeblikk å møte dem med stengte dører, sier leder Kim Allgot i studentutvalget i Tekna til NTB.
Han viser til at regjeringen skryter av rekordsøkingen til ingeniørfagene og at dette blant annet må tilskrives myndighetenes satsing på rekruttering.
– Men tallene fra Samordnet opptak viser at det er mellom to og tre kvalifiserte søkere per studieplass. Det er på tide at regjeringen satser reelt på å opprette nye studieplasser og samtidig sørger for at utdanningen holder høy kvalitet – ikke minst når det det gjelder utstyr og ressurser. En teknisk- naturvitenskapelig utdanning stiller helt andre krav til for eksempel dyrt laboratorieutstyr enn andre fagretninger, sier han.
Halvparten
Oppdaterte tall fra Samordnet opptak viser at 16.764 søkere hadde et real- eller teknologisk fag øverst på prioriteringslista si foran høstens studieopptak. Antallet studieplasser er under det halve, nemlig 8.162.
Da Kunnskapsdepartementet kommenterte hovedopptaket da det ble kjent i juni, slo statssekretær Ragnhild Setsaas (SV) fast at det aldri tidligere har vært så mange studieplasser innenfor disse fagene som i år.
– Norge vil i tiden framover trenge flere realfags- og teknologikandidater. Det er svært bra at disse utdanningene også i år opplever vekst i opptaket av nye studenter, sa hun.
Daglig leder Bente Ringlund Bunæs i Samordna opptak sier bildet av søkningen til tekniske fag er sammensatt.
– Det er ledige studieplasser innen treårige ingeniørstudier, men mangel på studieplasser for dem som ønsker å ta en femårig master. I en viss grad skyldes nok dette at masterstudiene ligger på populære studiesteder som Trondheim, mens det treårige utdanningstilbudet i stor grad er å finne i distriktene, sier hun.
Press
Tallene fra Samordnet opptak viser at det er kamp om beinet innen de aller fleste fag, men Kim Allgot i Tekna mener næringslivets behov for arbeidskraft bør tillegges avgjørende vekt når myndighetene oppretter nye studieplasser.
– Vi trenger også å utdanne dyktige lærere og helsearbeidere for framtiden, men situasjonen er trolig en litt annen for samfunnsfagene, humaniora og økonomi, sier han.
Allgot får full støtte av Venstre-leder Trine Skei Grande, som mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) for lengst burde ha kommet med løfter om flere studieplasser.
– Alle prognoser tilsier ytterligere enda høyere studenttall de kommende årene, og dette tydeliggjør behovet for både en konkret plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, flere studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene, slik at kvaliteten opprettholdes. Her har regjeringen forsømt seg, sier hun til NTB.
NHO-sjef Kristin Skogen Lund har tidligere slått fast overfor NTB at norske universiteter og høyskoler kun i begrenset grad leverer den kompetansen som bedriftene trenger.
– Vi må slutte å tilby studieprogrammer som arbeidslivet ikke har behov for, sa NHO-sjefen, som tok til orde for å tilby et høyere stipend til dem som velger «riktig» studieretning. (©NTB)
Les også:
Dette må nye sjefer passe seg for
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.