Italienske forskere har analysert over 300 ansatte i privat sektor, og konklusjonen er klar og tydelig:
Arbeidsnarkomane bruker så mye tid på jobb at det negativt påvirker både privatliv og helse. Men da skulle man kanskje tro at i alle fall jobbytelsen er på topp? Neida. Arbeidsnarkomani forbindes også med dårligere prestasjoner og større sykefravær, slår forskerne fast.
- Man har tidligere antatt at bedrifter noen ganger tjener på å ha arbeidsnarkomane, siden disse ofrer så mye for jobben. Denne nye undersøkelsen sår imidlertid helt klart tvil om denne myten, sier Cecilie Schou Andreassen ved Universitetet i Bergen og Bergensklinikkene, som er klinisk psykologspesialist og forsker - og med spisskompetanse på arbeidsnarkomani.
Den italienske undersøkelsen er gjennomført av hennes samarbeidspartnere ved Universitetet i Padova. Studien ble nylig publisert i november-utgaven av Occupational and Environmental Medicine.
Arbeidsnarkomane vs jobbengasjerte
Cecilie Schou Andreassen ber arbeidsgivere være oppmerksom på farene ved å ansette arbeidsnarkomane:
- Moderne arbeidsliv søker ofte personer som er høyt motiverte og engasjerte - villige til å ta i et ekstra tak og jobbe hardt. Da er det en fordel å kunne skille jobbengasjerte fra arbeidsnarkomane. Førstnevnte gruppe representerer et "gode" med flere positive utfall, mens arbeidsnarkomani anses som et "onde" med flere negative følger. Både arbeidsnarkomane og jobbengasjerte personer er likevel svært jobbinvolverte og hardtarbeidende, forklarer hun.
Hun peker på at også tidligere studier har vist at arbeidsnarkomani er forbundet med redusert selvrapportert jobbprestasjon.
- Men en slik selvrapport kan like gjerne reflektere høye krav man setter til seg selv, at man aldri blir fornøyd, og at man alltid føler at man kan, må og burde prestere mer og bedre. En klar fordel med den italienske studien er at den ikke utelukkende bygger på selvrapport fra deltakerne, ettersom den baserer seg på prestasjonsevalueringer fra leder, sier Schou Andreassen.
Ikke lett å "kurere" arbeidsnarkomane
Å "kurere" en arbeidsnarkoman, er lettere sagt enn gjort.
- Ofte har arbeidsmønsteret blitt en integrert del av livsstilen deres. Men det finnes flere anbefalinger til behandlingstilnærminger, og disse involverer blant annet selvhjelp, terapi og organisatoriske tiltak, sier Cecilie Schou Andreassen.
På organisasjonssiden kan det dreie seg følgende:
- Å etablere normer (inkludert belønningssystemer) som fremmer jobbengasjement fremfor arbeidsnarkomani.
- Å sørge for at jobben tilfredsstiller grunnleggende behov for selvbestemmelse, kompetanse og tilhørighet.
- Gjøre ledere bevisst viktigheten av seg selv som rollemodeller, slik at de fremmer en sunn holdning til arbeid.
- Tilby life-work balance-programmer og trening i for eksempel tidsstyring, stress- og avslappingsteknikker og grensesetting.
- Hvor utbredt er egentlig arbeidsnarkomani?
- Foreløpig vet vi lite om dette. Men i en oversiktsartikkel fra 2011 ble det likevel anslått at bortimot 10 prosent av den amerikanske allmennbefolkningen kan være arbeidsnarkomane, sier Schou Andreassen.
Les også:
- Sto opp midt på natten for å jobbe - det var som en rus
- Sjefen kan skape kultur for arbeids-narkomani
Les også på DN.no i dag:
Tjener penger på å dele med ukjente
Missekonkurransen
- Vis respekt for dem på den andre siden av bordet
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.