Mens kjemiingeniørene sliter på jobbmarkedet, har byggingeniør Kristoffer Hansen (26) helt andre utfordringer.

– Studiemotivasjonen er nok ikke så høy som den kunne vært. Jeg vet at jeg ikke trenger å vise frem karakterene mine for å få jobb, og det er ikke alt som er like relevant for jobben, sier Hansen.

Byggingeniøren leverer bacheloroppgaven i mai, og begynner så direkte i sin første jobb. Den har ventet på ham siden han startet på Høyskolen i Oslo og Akershus for snart tre år siden.

– Jeg jobbet som it-konsulent tidligere, men begynte å bli litt lei. En daværende kunde, som var leder i et ingeniørfirma, anbefalte meg å begynne på byggingeniørlinjen. Nå er han sjefen min, sier Hansen, som det siste året har jobbet 50 prosent hos sin nye arbeidsgiver ved siden av studiene.

Han er ikke alene: Tre av fire ingeniørstudenter er sikret jobb før de er ferdige med utdannelsen. Én av fem har ikke levert inn én eneste søknad, viser Nitos undersøkelse.

Ikke stresset
Selv om tankene stort sett ligger hos arbeidsgiveren, er Hansen innstilt på å gjøre en innsats de siste månedene.

– Hvis jeg lener meg for mye tilbake, kan jeg jo risikere å måtte ta opp fag, og ikke komme raskt ut i jobb og tjene penger likevel. Men jeg ville nok jobbet hardere hvis jeg skulle søkt jobber dette semesteret, sier Hansen.

Eirik Yven (29), som skriver hovedoppgaven sammen med Hansen, har også sin første ingeniørjobb i boks. Tredjemann i gruppen vet derimot ikke hva han gjør etter mai. Emir Memovic (25) er den eneste av de tre som ikke har sikret seg jobb ennå. Han trenger mer tid til tenke.

– Blir du stresset av at alle rundt deg er sikret jobb for lenge siden?

– Jeg blir egentlig mer stresset når jeg ser at Facebook-venner gifter seg og får barn, sier Memovic og ler.

– I løpet av studiet har jeg funnet ut hva jeg kan – og vil – bruke utdannelsen til. Nå gjenstår det å finne den rette arbeidsgiveren og retningen. Det er verdt å bruke tid på å finne riktig arbeidsgiver, sier han.

«Helt rått»
Lasse Bjerke, leder av Nitos studentforening, sier det er «helt rått» at 92 prosent av ingeniørstudentene får jobb innen et halvt år.

– Jeg vet ikke om noen annen bransje som har slike tall. Det er også veldig mange som får jobbe i den landsdelen de har lyst til, noe som er veldig positivt, sier Bjerke.

– Hvordan kan arbeidsgiveren vite hva studentene kan?

– Heldigvis er næringslivet vel vitende om at ingeniører og sivilingeniører trenger opplæring når de kommer ut i arbeidslivet. Men de vet at studentene har et godt teoretisk grunnlag. Vi konkurrerer i et internasjonalt marked, så det er tydelig at norske ingeniørutdanninger holder et høyt faglig nivå, sier Bjerke.



Les flere saker fra DN Talent

<b>Her er studentene vi trenger i fremtiden </b>

Vis alle stillinger

<b>Landets heteste studenter</b>

<b>«Rå kamp om de nyutdannede»</b>

<b>Fra student til statsborger</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.