Som NTNU-student hang Randulf Valle mye på Studentersamfundet, han satt i styret og arrangerte UKA.
Det var morsommere å arrangere konserter enn å stå på laboratoriet, men han fortsatte til mål med sivilingeniørgraden sin – som han sier: «Har du tatt fanden på ryggen, må du bære han fram».
Da de fem årene var over, valgte han likevel å fordype seg ytterligere:
– Det skal heller ikke underslås at det å være student noen år til med lønn høres ut som en bra greie, sier han.
Tok doktorgrad
Doktorgraden ble en positiv overraskelse. Han trivdes godt med arbeidet, som veldig forenklet handlet om å vri på aluminium og varme det opp.
Hydro ville vært en typisk arbeidsgiver, men han ble fristet av akademia – helt til han innså at det ville bety midlertidig ansettelse og uforutsigbar inntekt i lang tid fremover.
En skitur i studietiden staket ut kursen videre, ekspedisjonen gikk gjennom Nordvestpassasjen og ved hjelp av tekst og bilder gikk turen i overskudd. Han brukte pengene til å kjøpe seg inn i bladet Friluftsliv – og plutselig hadde han en jobb der.
– Har du bruk for NTNU-årene?
– Rent praktisk er det å skyte spurv med kanoner, du trenger ikke en doktorgrad for å jobbe i et slikt blad og samfunnsøkonomisk er det ingen innertier. Rent personlig var det en utviklende prosess.
– Ville du gjort det igjen?
– Ja, man lever livet forlengs, men forstår det baklengs. De folkene jeg traff i studietiden, preget meg mye, og alle tilfeldighetene gjorde at jeg havnet der jeg er i dag. Sånn som arbeidsmarkedet er i dag, er det heller ingen heksekunst å komme seg tilbake i ingeniørjobb om jeg skulle ønske det.
Randulf Valle (37)
Redaktør og deleier i bladet Friluftsliv
Doktorgrad: Metallurgi ved NTNU, disputerte i 2004
Oppgavetittel: «The effect of strain path changes on the subsequent recrystallisation properties of alumimium alloys»
Tre andre doktorgrader og karriereveier:
Bibliotekaren
Mens teknologer jaktes ned av arbeidsgivere, er virkeligheten gjerne en annen for humanister.
Som tidligere kritiker, redaktør og journalist har forskningsbibliotekar Trond Haugen det han selv kaller en «solskinnshistorie», og er full av lovord om doktorgraden og livet etterpå.
– Det var så utrolig morsomt, det er et fantastisk fag. Å jobbe med bøker og hvordan ting ytres er meningsfylt. Estetikk blir kanskje oppfattet mer som et dannelsesfag enn hardcore vitenskap, men det er det er derfor det er viktig. Litteratur handler om den mennesklige eksistensen.
Han er likevel ambivalent når det kommer til spørsmålet om man i dag burde ta en doktorgrad innen humaniora.
– Karriereutsiktene er uklare, og det innebærer stor økonomisk risiko. På grunn av samfunnsmessige prioriteringer har humaniora lav status, og du skal ha litt is i magen for å orke det. Det første året etter hovedfag tjente jeg drøyt 110.000 kroner, så du må vite hva du vil. Det du får er derimot et rikt indre liv, et skrått, analytisk blikk på alle sosiale forhold og selvfølgelig et visst drag på damer.– Ville du gjort det igjen?
– Selvfølgelig og absolutt. Det var noen sjeldent givende år, jeg studerte sammen med mange bra folk, de var fantastisk gode lesere, smarte og sympatiske mennesker. Jeg hadde også en veileder som var en stor inspirasjon for hvordan man nærmer seg litteratur og estetikk. Bare på grunn av de middagene vi hadde hjemme hos han og kona ville jeg gjort det igjen.
Trond Haugen (42)
Forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket
Doktorgrad: Litterturvitenskap ved Universitetet i Oslo, disputerte i 2004
Oppgavetittel: «Forgjengelighetens poetikk : en studie i Carl Michael Bellmans Fredmans epistlar»
Oljeingeniøren
Da stipendmidlene tok slutt etter tre år, fikk Harald Martin Aarbogh (32) jobb i Aker Solutions der han utvikler brønnventiler 80 prosent av tiden – og fullfører doktorgraden de resterende 20 prosentene.
Han kjenner nesten ingen som ikke har gått over tiden med doktorgraden sin.
– Han jeg delte kontor med fikk et stort lån fra sine foreldre, og ellers er det mange som går ut i deltidsstillinger eller flytter inn på på gutterommet og lever på mor og far. Jeg vet ikke hvorfor mange går over tiden, men det kan være at det er vanskelig å bli fornøyd med oppgaven. Man vil alltid gjøre litt mer og få det enda bedre.
– Hvordan er en doktorgrad forskjellig fra en mastergrad?
– Det er veldig mye mer grundig, selvstendig og krevende. Det er slutt på å bli loset, og det er slutt på fasitsvar. Det går ikke an å slå opp i bøkene lenger, og det er ikke forelesninger eller lærebok å støtte seg på når det gjelder konkrete problemer. For mitt vedkommende har det vært mye famling og utfordringer som har vært tidkrevende. Man må ikke tro det er en «litt stor mastergrad», sier Aarbogh.
– Ville du gjort det igjen?
– Det må du spørre meg om etter jeg har disputert. Akkurat nå er jeg helt i slutten og det har vært tungt til tider. Etter oppgaven er godkjent vil jeg nok svare ja. Akkurat nå er jeg litt usikker.
Harald Martin Aarbogh (32)
Produktingeniør hos Aker Solutions
Doktorgrad: Kontinuumsmekanikk ved Universitetet i Oslo , disputerer i vår
Oppgavetittel: «New simplified constitutive model for thermally induced deformation and associated residual stress prediction in high strength steel»
I utenrikstjenesten
- Jeg følte det var vanskelig å tre inn i arbeidslivet med bare filosofi hovedfag, sier Tor Martin Møller (38).
Løsningen ble en doktorgrad, og nå jobber han for Utenriksdepartementet (UD) i Wien. Han fikk jobben gjennom aspirantprogrammet deres.
– Jeg tror det var en fordel å ha doktorgrad og være stipendiat da jeg søkte jobben i UD. En doktorgrad gjorde nok at de la merke til søknaden og ikke så lett kastet den i bøtten, sier han.
I tillegg til karrieremuligheter, mener han doktorgraden ga en unik sjanse til fordypning.
– Doktorgradsstudenter har helt utmerkede forhold i Norge. Jeg har vært utvekslingsstudent i Princeton, og norske doktorgradsstudenter har det bedre enn de på Princeton når det gjelder materielle vilkår, sier han.
- Ville du gjort det igjen?
- Ja, men samtidig er det en risiko, du satser mye, det er en viss fallhøyde. Det kan være stressende. Man må kjenne litt på dette også, men hadde forutsetningene vært tilstede ville jeg gjort det igjen.
Tor Martin Møller (38)
Ambassadesekretær i Wien
Doktorgrad: Filosofi ved Universitetet i Oslo, disputerte i 2006
Oppgavetittel: «Sømmelighetsbegrepet i Ciceros De officiis – mellom filosofisk, sosial og rettslig normativitet».'
Les også:
To mastere og en doktorgrad før fylte 28
En heldig seteplassering på flyet ga Kristoffer (26) jobb
Kan regne med 500.000 i første jobb (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.