Flere i arbeid og færre på trygd. En brukerrettet og effektiv velferdsforvaltning. Vyene var store da det første Nav-kontoret ble opprettet i Trøgstad i Østfold oktober 2006.
Siden har mye gått galt. Gigantetaten med over halvparten av befolkningen som brukere har vist seg å være like lett å styre som et norsk universitetssykehus.
I 2009 rettet Riksrevisjonen knusende kritikk mot etaten. Bot og bedring ble lovet av regjeringen og bevilgningene ble økt.
Resultatet ble presentert denne uken. Det er ikke oppløftende.
Til tross for en økning i samlede driftsutgifter i perioden 2007–2010 på 26 prosent, har lite eller ingenting skjedd med effektiviteten i samme periode.
* Restansene, det vil si ubehandlede saker, har bare gått marginalt ned siden januar 2007.
* Det er ingen nevneverdig forbedring i saksbehandlingstid. Kun ett eneste fylke, Oppland, greide å bli ferdig med sakene innen den frist som er satt.
* Antall klager fra brukerne økte og feilene florerte. Av de vedtakene som klages inn, omgjøres 35 prosent i forvaltningsenhetene, mens ytterligere 10–20 prosent omgjøres i Navs klageinstans.
Den høye omgjøringsprosenten er ifølge Riksrevisjonen en fare for rettssikkerheten. Det er høyst usikkert om brukerne får de ytelser de har krav på, samtidig som en god del antagelig får penger som de ikke har krav på.
En vanlig forkl#229 på rotet i Nav har vært vanskelige arbeidsforhold, spesielt som følge av utdaterte it-systemer. I arbeidet med ytelser til enslige forsørgere må for eksempel saksbehandlerne innom fem forskjellige systemer: Arena, Gosys, Pesys, Bisys og Infotrygd. Det eldste, Infotrygd, har vært i bruk i flere tiår og skulle egentlig vært byttet ut på 1990-tallet. Men det kan neppe være hele forkl#229en. Riksrevisjonen dokumenterer at det er store variasjoner mellom effektiviteten i de ulike fylkene. Det mest produktive fylket, Oppland, er 47 prosent mer produktivt enn det minst produktive fylket Finnmark.
Hvis det er vanskelige arbeidsforhold som gjør at det går tregt, hvorfor er tempoet så ulikt i de ulike fylkene?
Dersom alle fylker hadde vært like effektive som de fem beste fylkene, ville etaten kunne klart seg med 273 færre årsverk, anslår Riksrevisjonen.
Dermed kunne mer ressurser vært satt inn på å gjøre en av Navs viktigste oppgaver – å hindre at stadig flere mennesker forsvinner ut av arbeidsstyrken og over på trygd.
DN har de siste ukene skrevet om den eksplosive veksten i unge uføre, det vil si mennesker under 30 år som mottar uførepensjon. Ved utgangen av 2011 gjaldt det 9200 personer – en økning på 24 prosent sammenlignet med 2007.
Men en kan spørre hvordan en etat som ikke greier å få ned sitt eget sykefravær, skal greie å sørge for at andre arbeidstagere holder seg i jobb. Mens sykefraværet i privat sektor nå ligger i overkant av seks prosent, har fraværet på Nav-kontorene og i forvaltningsenhetene de siste årene svingt mellom åtte og ti prosent.
Ikke så rart da at ansatte bare bruker 60 prosent av arbeidstiden på faglig arbeid som er direkte relatert til ytelsene. Resten går med til administrasjon, ledelse, kursing, samt å være borte fra jobben.
I sitt svar til rapporten viser arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) til at utviklingen gjennom 2011 på flere punkter har vært positiv.
«Jeg forventer at kvalitetssystemet i årene fremover vil gi etaten et ytterligere løft i kvalitetsarbeidet,» skriver statsråden.
Hun kunne kanskje nøyd seg med å skrive et løft. Det bør til gjengjeld være stort.
Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv.
Les også:
Kosmo: Nav må øke effektiviteten
<b>Dette mener Atle Antonsen om NAV</b>
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.