Miraklenes tid er ikke forbi. I USA står Occupy-bevegelsen og Tea Party folket omtrent så langt fra hverandre som det er politisk mulig. I freds- og forsoningslandet Norge har de funnet hverandre. Begge står på listen over rundt 40 organisasjoner som har sluttet seg til søndagens protestmarsj mot at EU får fredsprisen. Hverken Occupy eller Tea Party er riktignok massebevegelser på våre kanter, Tea Party i Norge ble etablert for et par år siden av mikropartiet DLF. Alliansen av politiske organisasjoner i spennet fra Senterpartiet til en nær samlet alfabetsuppe av ytre venstreorganisasjoner, er likevel interessant. Som syndebukk for tidens begredelighet står Den europeiske union i særklasse.
Ta gjeldskrisen. Tyske skattebetalere misliker å betale for eksploderende underskudd i Europas kriseland, selv om erkjennelsen i den tyske politiske eliten stiger om at de nok til slutt må bli med på et formidabelt spleiselag. Motviljen skyldes blant annet forhold som kommer frem i gårsdagens rapport fra Transparency International: Kriselandene i eurosonen er også systematisk dem som sliter mest med korrupsjon.
Men EU (og IMF) har skylden for hvor elendig det er blitt, skriver tidligere førsteamanuensis Rune Skarstein i Klassekampen igår, og spår en alvorlig og langvarig depresjon i eurosonen.
Ta klimaforhandlingene. En ganske utbredt forestilling er at det er USA, Kina og India som skrubber. USA har økt utslippene med ti prosent siden 1990, mens de er redusert med 18 prosent i EU. Men nei. «EU får miljørefs i Doha» konstaterer Klassekampen over åtte spalter igår.
Ingen gikk i tog mot FN som uverdig mottager, selv om medlemslandene står for nær hundre prosent av verdens våpeneksport og militære forbruk.
Ta Palestina-konflikten. Igjen er det USA – eller mer presist Israel-lobbyen i Kongressen – som bruker å få ansvaret for at selv engasjerte presidenter aldri klarer å presse frem en varig fredsløsning. Blant EU-landene var det bare Tsjekkia som i forrige uke stemte nei til å oppgradere palestinernes status i FN. Men nei igjen. Når EU driver forskningssamarbeid med Israel, og dermed indirekte sponser det militært-industrielle kompleks, fortjener ikke organisasjonen fredsprisen, heter det i et brev, undertegnet av 52 tidligere fredsprisvinnere, kunstnerne, akademikere og diplomater.
Eller ta grunnlaget for søndagens protestmarsj.
«En viktig side av EUs utvikling de siste årene handler om militarisering og opprustning. EUs medlemsland står for en tredjedel av verdens våpeneksport, er nest størst i klassen av militære forbrukere, og omsetningen til enkelte EU-medlemmers våpenselskaper overgår utviklingslands nasjonale budsjetter,» heter det i oppropet de 40 organisasjonene, blant dem to regjeringspartier, har sluttet seg til.
FN fikk fredsprisen i 2001. FNs sikkerhetsråd, hvor fem land (inklusive to svært forhenværende stormakter) har vetorett og kan erklære angrepskriger folkerettslig lovlige, slik det ble gjort i Afghanistan og Libya. Medlemslandene står for nær hundre prosent av verdens våpeneksport og militære forbruk. Ingen gikk i tog mot FN som uverdig mottager.
EUs eget forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid er grundig analysert i den ferske boken «The European Union and Military Force» av seniorforsker Per M. Norheim-Martinsen ved Fafo. De siste ti årene har EU gjennomført to militære operasjoner i Kongo, en i Tsjad, pluss patruljeringen mot pirater utenfor Somalia. I de to siste operasjonene har Norge deltatt. I tillegg har EU tatt over fredsarbeidet på Balkan, hatt et observatørkorps i Georgia etter krigen med Russland og vært med på nær 20 sivile operasjoner.
Så veldig krigersk har det altså ikke vært. EU kan kanskje bli en forsvarsunion en gang i fremtiden. Slik er det ikke i dag.
Men som prygelknabe er EU uovertruffen.
Kjetil Wiedswang er kommentator i Dagens Næringsliv.
Følg nedtellingen daglig på DN.no, Facebook.com/Nobelnedtelling og Twitter: #NobelEU
Les også:
Europeisk optmisme
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.