135.000 nordmenn var arbeidsløse i juni, dette tilsvarer 4,8 prosent av arbeidsstyrken, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), lagt frem av Statistisk sentralbyrå (SSB) onsdag.
Etter betydelig oppgang høsten 2014 og gjennom 2015 har arbeidsledigheten stabilisert seg, så langt i år.
DNB Markets og Nordea Markets ventet at ledigheten ville holde seg stabil på 4,7 prosent i juni, ifølge morgenrapportene meglerhusene sendte ut før SSB-tallene ble lagt frem.
- Ledigheten kan komme til å krype noe opp
- AKU-tallene er ganske volatile, så dette tallet er ikke nok alene til å endre oppfatningen om at den betydelige oppgangen vi har sett i ledigheten er trolig bak oss, sier valutaanalytiker Camilla Viland i DNB Markets til DN.
- Samtidig er norsk økonomi fortsatt i en svak situasjon sammenlignet med hva som har vært vanlig. Vi tror fremdeles at ledigheten kan komme til å krype noe opp, men den kraftigste oppgangen ligger trolig bak oss, sier hun.
- Sentralbanken legger mer vekt på de registererte ledighetstallene, som kommer neste uke, sier hun.
- Forsvinner ut av arbeidsmarkedet
AKU-ledigheten er marginalt høyere enn Handelsbanken og konsensus ventet.
- Vi hadde et estimat på 4,7 prosent. Ledighetsraten har vært rimelig stabil hittil i år, rundt nettopp 4,7 prosent. Men denne stabile utviklingen skyldes ikke en mer positiv utvikling i sysselsettingen, sier seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.
Gonsholt Hov sier ledigheten har flatet ut fordi vi i takt med svak utvikling i sysselsettingen har sett en nedgang i arbeidsstyrken, og grunnen til det er at yrkesdeltakelsen har gått ned.
- Dette er et tegn på at folk har trukket seg ut av et arbeidsmarked hvor sysselsettingen utvikler seg svakt. De som ikke får jobb forsvinner ut av arbeidsmarkedet, og dermed regnes de heller ikke som arbeidsledige. Vi skulle gjerne sett at ledigheten stabiliserer seg fordi sysselsettingen trender oppover, men det har vi ikke sett noen indikasjoner på så langt i år, sier Gonsholt Hov.
Selv om AKU-ledigheten er litt høyere enn Norges Banks anslag, er ikke avviket stort.
- Dessuten er Norges Bank mer opptatt av utviklingen i den registrerte ledigheten, som har vært litt lavere enn ventet. Men tallene fra NAV inneholder ikke detaljer om utviklingen i arbeidsstyrken og sysselsettingen. Og detaljene i AKU indikerer at arbeidsledigheten flater ut av ”feil grunner.”, sier seniorøkonomen.
- Kan fort se at AKU-ledigheten bikker over fem prosent
- Kan ledigheten stige videre opp mot nivåer vi ikke har sett siden 1995?
- Ved slike spørsmål er det viktig å snakke om ledighetsraten; arbeidsledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Vi har blitt vesentlig flere personer her i landet siden midten av 1990-tallet, og antall arbeidsledige må sees i forhold til det. I 1995 var ledigheten på det høyeste rundt 6 prosent av arbeidsstyrken. Et par år tidligere var den opp mot 7 prosent. Jeg tror ikke vi skal opp mot disse nivåene. Men vi kan fort se at AKU-ledigheten bikker over fem prosent, sier Gonsholt Hov.
Små endringer
Det sesongjusterte tallet på arbeidsledige gikk opp med 5000 fra mars (gjennomsnitt av februar–april) til juni (gjennomsnitt av mai–juli).
Til sammenligning gikk antall registrerte arbeidsledige og ordinære tiltaksdeltakere hos NAV opp med 1000 personer fra mars til juni.
Fra mars til juni viser AKU at det sesongjusterte tallet på sysselsatte gikk ned med 3000.
AKU har bare vist små endringer i det sesongjusterte tallet på sysselsatte siden årsskiftet 2014/2015.
Likevel har det sesongjusterte antallet sysselsatte under 25 år gått ned i samme periode, mens tilsvarende tall for personer på 25 år og over har gått noe opp.
Selv om antall sysselsatte har vært nokså stabil siden årsskiftet 2014/2015 har befolkningen økt i samme periode, slik at prosentandelen sysselsatte har gått ned.
Av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år var 67,4 prosent sysselsatte i juni, justert for sesongvariasjoner. Det er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra mars 2016 og om lag ett prosentpoeng lavere enn ved årsskiftet 2014/2015.
Les også:
Kronen styrker seg etter nye tall
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.