It-sjef Daniel Melberg i konsulentselskapet Be#229point sitter i en lounge på København lufthavn Kastrup og venter på flyet hjem. Det er langt fra første gang han sitter slik og venter. Det er ikke engang første gang denne uken.
For å korte ventetiden ser Melberg film på sin Ipad Mini. Det har blitt fast rutine for pendleren.
– Dette er en deilig måte å korte ventetiden på. Jeg jobber nok likevel, så når jeg reiser ser jeg heller film og tv-serier. Da blir jeg mer opplagt hjemme også, sier Melberg.
Melberg pendler til og fra jobb hver dag. Enten han er på kontoret i Oslo eller en av avdelingene i Europa blir det et par timer reising hjem til Sandefjord.
– Jeg bruker nok et par timer på film og tv-serier på nettbrettet mitt hver dag. Og så kan jeg jo velge i et utrolig stort uvalgt av innhold, sier Melberg.
Laster ned på forhånd
For Melberg er det Apples tjeneste Itunes som er den foretrukne leverandøren. Mye på grunn av at filmer han kjøper eller leier der kan lastes ned til nettbrettet på forhånd, så han slipper å være tilkoblet internett for å se film.
– Jeg bruker noen av strømmetjenestene også, som Netflix og Viaplay. Siden jeg reiser mye foretrekker jeg tjenester hvor jeg kan laste ned innholdet på forhånd, så slipper jeg å bruke dyrt mobilt bredbånd i utlandet, sier Melberg.
Han har også valgt et åtte tommers nettbrett i stedet for en større ti-tommer.
– Jeg tenker litt på mine medpassasjerer. Det er ikke sikkert alle rundt deg vil se det du ser på, så en mindre skjerm er mer diskret, i tillegg til å være mer mobil, sier Melberg.
Amerikansk konto
Daniel Melberg er halvt amerikansk og har derfor registrert amerikanske kontoer på Itunes og Netflix. Han mener de norske utgavene av tjenestene henger etter.
– Kjøps- og leietjenestene i Norge tar alt for høye priser. Tiden da man kan ta samme pris for nettleie som for leie av en dvd i en butikk er for lengst over. Prisen må stå i forhold til produktet, mener Melberg.
Dette er «lommekino»
Ifølge mobilnettverksleverandøren Ericsson ser 72 prosent av oss video på nettet på en mobil enhet minst en gang i uken.
Basisen for nettfilm er at man logger seg på en nettbasert tjeneste og får filmer og tv-serier strømmet gjennom internett til ens egen tv, pc, nettbrett eller smarttelefon.
Strømming betyr at innholdet sendes mens man ser, i motsetning til å laste ned en hel film på forhånd og lagre den. Strømming krever internettilkobling, men man slipper til gjengjeld å bruke opp lagringsminnet på lagrede filmer.
Utbyggingen av mobilt bredbånd kombinert med mer romslige kvoter for datatrafikk i abonnementene gjør at stadig flere nå strømmer film rett til telefonen eller et nettbrett.
Hvem, hva, hvor?
Det finnes mange tilbydere av nettfilm. Dessverre finnes ikke den perfekte tilbyderen, den som har alt av både nytt og gammelt innhold.
Det finnes to hovedtyper av leie: Stykkpris og abonnement. Med stykkpris betaler man for det man ser og får se filmen man betaler for så mange ganger man vil innen 48 timer. Ofte kan du vente inntil 30 dager før du ser filmen første gang. Ved stykkpris koster en nyhet normalt 39 kroner. Ved abonnement betaler man en fast månedspris, vanligvis 79 - 99 kroner, for å se alt innhold tjenesten tilbyr.
Ulikt innhold
De to betalingsmodellene har ulikt innhold. Stykkpris har nyheter som lanseres samtidig som de kommer i leiemarkedet for DVD og blu-ray. Normalt fire måneder etter kinopremieren. Filmer i abonnementskatalogene er eldre enn dette, minst seks måneder, men ofte et år eller mer.
Begge modellene har også eldre innhold, såkalt arkivinnhold. De fleste av dagens nettfilm-tjenester tilbyr en av modellene, men noen tilbyr begge.
En viktig ting å sjekke for lommekino er om din leverandør tilbyr frakoblet visning eller forhåndsnedlasting. Dette betyr at tjenesten lar deg laste ned en film på forhånd slik at du kan se den uten nettilkobling.
Frakoblet visning er flott for brukerne, men mer komplisert for tilbyderne. Derfor er det ennå ikke helt utbredt.
Les også:
Denne bokstaven redder deg
Peprer Facebook med innsynsbegjæringer
Imorgen kommer Samsungs smartklokke
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.