Man skulle ikke tro de snakket om samme sak, de to statsrådene som i dag la frem sitt syn på det omstridte datalagringsdirektivet i en åpen høring i Stortinget.
- Regjeringen vil styrke personvernet og bekjempelse av kriminalitet, det er målet med forslaget, sa fungerende justisminister Grete Faremo (Ap).
- Vårt forslag har ingenting med overvåking å gjøre, sa hun i sitt innlegg.
Det var svært langt unna samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppas (Sp) syn.
- Nytten står ikke i forhold til det som er forslått lagret og står ikke i forhold til belastingen for den enkelte, sa Kleppa, som fortalte at hun har blitt stadig mer skeptisk til direktivet.
- Kanskje bare starten
Meltveit Kleppa mener datalagringsdirektivet er en pakkeløsning, som ikke er forholdsmessig riktig.
- Det er et pålegg om å lagre data langt utover det politiet synes å trenge. Man må kunne si at det er som å bygge en dobbelt garasje når det egentlig er en sykkel du skal parkere, sier hun.
Hun viste blant annet til at Datatilsynet nå foreslår lengre lagring av ip-adresser, noe hun mener er mindre sensitivt personvernmessig, men vil være nyttig for politiet.
Hun mener også man risikerer at bruken av lagrede data vil utvides etter hvert.
- Kanskje er dette bare starten, men det er ikke usannsynlig at her blir det press for mer lagring, sier hun.
Trenger felles regler
Faremo argumenterte for at politiets virkemidler må tilpasses de kriminelles kommunikasjonsform og internasjonale organisering. Hun argumenterer også for at man må ha felles regler over landegrensene.
- Teknologien er grunnleggende internasjonal og kan ikke reguleres nasjonalt. Den står også sentralt når kriminelle handlinger og forbrytelser skal planlegges. Nyvinninger har alltid ført med seg nye måter å begå kriminalitet på, sier Faremo, som mener analyser av trafikkdata er nødvendig for politiet.
Faremo viste også til at lagring av trafikkdata i dag er knyttet til teleoperatørenes behov for data til fakturering. Operatørene blir pålagt å slette data når det ikke lenger er nødvendig for dette formålet.
Faremo tok også opp påstanden om at det kun er vanlige borgere som vil bli overvåket, fordi kriminelle kan benytte smutthull, slik som Skype og nettepost.
- De kriminelle kjenner politiets metoder, men etterlater seg likevel elektroniske spor. Nokas-ranerne var drillet i dette, men gjorde likevel feil.
Nytte å lagre data?
Meltveit Kleppa mente det ikke er vist at datalagring faktisk har betydelig nytteverdi, noe også Datatilsynet støttet.
Politiet og PST samt riksadvokaten var av en helt annen oppfatning.
- Uten datalagringsdirektivet blir Norge mer utsatt for terror. Hvis bomben går av på Oslo S har vi feilet, sa PST- sjef Janne Kristiansen.
Hun understreket at PST bruker trafikkdata i alle sine saker og forteller hvordan de kan sjekke forbindelsene hvis de oppdager en terrorcelle som planlegger angrep.
- Uten dette får terrorcellen et forsprang - tør dere la det skje? spurte hun retorisk.
Riksadvokat Tor Aksel Bush var også klar på at datalagring virker.
- Jeg vil nødig virke belærende, men nytteverdien kan ikke trekkes i tvil, sa han.
Les også: Støre: - Ingen grunn til å vente
Håper på Norges første EØS-veto
Datalagring gir ikke økt oppkl#229 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.