Hvem har egentlig skylden når du sliter med å få lastet ned en epost over mobilt bredbånd når du er ute på tur? Og hvorfor sliter mange fremdeles med trege kobberlinjer, når andre har fått superrask fiber? De fleste skylder nok på teleselskapene, men ifølge bransjen skulle de gjerne levert mer - feilen ligger hos Samferdselsdepartementet.
- Vi kunne økt 4G-dekningen til 65 prosent over natten. Nettet er klart - vi mangler bare tillatelse til å bruke frekvensene, sier Øyvind Vederhus, kommunikasjonsdirektør i Netcom.
Tom Guldberg i Cloudberry Mobile mener mangelen på beslutninger er så mange og utpreget at Stortinget burde ha reagert.
- Vår viktigste nasjonale infrastruktur er et glemt kapittel blant våre folkevalgte, sier han.
Tre saker setter bransjen på vent
Mens infrastruktur som veier og tog koster det offentlige milliarder i året er det andre som tar regningen her, påpeker generalsekretær i IKT-Norge, Per Morten Hoff.
- Vi ligger jo ikke på matta og ber om almisser og penger. Bransjen ber om tillatelse til å investere milliarder i bedre infrastruktur på vegne av samfunnet, men det skjer ingenting i Samferdselsdepartementet, sier han.
Guldberg viser til tre saker der han mener mangel på handlekraft får alvorlige følger for utbyggingen av nett i Norge, nemlig manglende fellesregler for å grave fiber, regler for stråling og utdelingen av svært sentrale mobilfrekvenser.
Kunne doblet super-dekningen
Da det gamle analoge tv-nettet ble slukket, skulle mobilbransjen få overta de frigitte sendefrekvensene, som har svært god rekkevidde. Basert på dette løftet lanserte Netcom i 2009 en plan om å bygge 4G til 90 prosent av befolkningen i 2012. Men etter mer enn tre år er ennå ingen frekvenser delt ut. Et av de store gjenstående spørsmålene skal være om "frekvens-kaken" skal deles i tre like deler, slik svenskene gjorde, eller i én stor og én liten.
Netcom er ledende i 4G-utbyggingen, men uten de beste frekvensene har de kun dekket 40 prosent av befolkningen. Mye av utstyret henger klart, så hvis Netcom hadde fått frekvensene i dag kunne nettet vært utvidet i morgen, mener Øyvind Vederhus i Netcom. Mange steder ville brukerne da fått 50 ganger raskere hastighet, over natten.
- Norge er i ferd med å bli blant de siste landene i Europa til å ta det i bruk, sier han.
I 2009 håpet man på byggestart i 2010, den er ennå ikke i gang. Les mer om tildelingen: Og indrefileten går til - tele!
Ønsker felles regler
Ved siden av manglende frekvenser sliter bransjen med at de må forholde seg til svært ulike regler fra landets flere hundre kommuner. Noen steder kreves det at fiberkabler graves ned mer enn én meter, noe som fører til enorme asfalteringskostnader. Gravingen er uansett en kjempeutgift, og noen steder har reglene ført til fullt byggestopp for fiber.
Samtidig sliter særlig Tele2 med å få sette opp mobilmaster, og må forholde seg til mange kommuner som ikke har så mye kunnskap om dette, påpeker Guldberg.
- Jeg er absolutt oppmerksom på at vi har et desentralisert demokrati i Norge, men i denne sammenheng er en nasjonal standard for graveforskrifter, bygging av basestasjoner og strålingsregime det eneste riktige, sier han.
Lover bedring
- Det er bare å innrømme at det har tatt for lang tid, sier statssekretær Geir Pollestad i Samferdselsdepartementet om utdelingen av mobilfrekvensene.
Han lover at departementet nå har fullt fokus på å få avsluttet prosessen, men kan ikke love når det blir klart.
- Hvorfor har det tatt så lang tid?
- Det har kommet nye innspill underveis i prosessen, og dette er vanskelige politiske avveininger som skal gjøres der store verdier står på spill, sier han.
Flere master - mindre stråling
Pollestad lover dessuten at en graveforskrift og en veileder skal være klar før sommeren. Han tror viktige punkter som gravedybde ikke vil komme som pålegg, men han tror kommunene vil følge opp.
Pollestad viser dessuten til en rapport utarbeidet med Helsedepartementet i høst, der mobilstrålingen regnes som langt under grenseverdiene.
- Vi ser at mange kommuner gjør det vi oppfatter gjør irrasjonelle beslutninger som vi nå ser at det ikke er grunnlag for, sier Pollestad, som håper dette kan løses gjennom at Post- og teletilsynet informerer om rapporten.
- Det er logisk å tro at færre master vil bety mindre stråling, men mobilen din må faktisk jobbe hardere hvis masten er langt unna, sier han.
Les også: Samsung lanserer «magisk» boks (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.