Brunråtesopp er den vanligste nedbrytersoppen i våre nordlige, boreale skogområder. Den gjør en uvurderlig jobb med å bryte ned døde trær i skogen. Uten den ville det hopet seg opp med trær og kvister. Nedbrytersoppene hjelper dessuten til med å sirkulere karbonet lagret i trær ned i bakken og tilbake til atmosfæren.
Det unike med brunråtesoppene er at de er i stand til effektivt å bryte ned cellulose og hemicellulose. Cellulose og hemicellulose er fibre bygget opp av karbohydrater, og sammen med lignin utgjør de veden i treet.
Resultatet av brunråtesoppens herjinger er blant annet «korte» sukkerforbindelser, karbohydrater som i prinsippet kan benyttes i andre sammenhenger, slik som til dyrefôr, matlaging og produksjon av drivstoff.
Hva om vi kunne lære av brunråtesoppens unike evne til å bryte ned trær?
Et eksempel på slik kunnskap er oppdagelsen av en ny gruppe enzymer kalt «lytic polysaccharid monooxygenases» (LPMO). Denne gruppen enzymer ble oppdaget ved NMBU i 2010, og de bidrar i dag til mer effektive bioraffineringsprosesser når trevirke skal brytes ned og omdannes til nye produkter.
Et annet eksempel er trebeskyttelse. Kunnskap om hvordan brunråtesoppen bryter ned trevirke gir oss samtidig kunnskap om hvordan best beskytte trebygninger og trekonstruksjoner mot nettopp angrep av nedbrytersopp, noe som bidrar til lengre levetid og økt karbonlagring.
Hemicellulose, en av hovedbestanddelene i blant annet grantømmer, er også svært interessant. Karbohydratene i hemicellulose ligner nemlig på komponenter vi benytter i matvarer. Det høres kanskje rart ut å bruke trær til mat, men det er faktisk ganske realistisk at vi skal få til dette. Gjennom forskningsprosjektet Wood Prebiotics har vi blant annet benyttet hemicellulose som en ingrediens til grisefôr.
Du kjenner kanskje til uttrykket probiotisk fra for eksempel probiotisk yoghurt?
Probiotisk yoghurt inneholder melkesyrebakterier som er bra for deg og magen din. Formålet med prebiotiske produkter, slik som hemicellulose fra trær, er at de stimulerer vekst av de bakteriene som er gunstige for fordøyelsen.
Tanken er at hemicellulosen vil kunne stimulere de gunstige bakteriene i grisens tarmflora, og vi har undersøkt hvordan bakteriefloraen i grisens mage endrer seg som en respons på hemicellulosen fra gran som blir tilsatt grisefôret.
Hemicellulosene er komplekse kjemiske forbindelser, og det kreves bakterier med spesialiserte nedbrytingsapparater for å kunne bryte dem ned til lettere tilgjengelige sukkerforbindelser som grisens tarmer så kan utnytte. Grisens bakterier klarer nemlig å nyttiggjøre seg hemicellulosen fra grantreet, siden hemicellulosen ligner på mat grisen allerede spiser og som den er i stand til å fordøye.
Et annet anvendelsesområde for hemicellulose er som stabilisator i mat. En stabilisator er et hjelpestoff som tilsettes for at maten ikke skal skille seg, og holde seg stabil over tid, slik som geler eller fortykningsmidler som sørger for en mer tyktflytende konsistens. En kjent stabilisator er såkalt mannan, og hemicellulose fra gran inneholder mye mannan.
Det spesielle med gran-mannan er at den, i motsetning til de nokså enkle mannanene som benyttes i matvarer, er svært kompleks og dekker mange av egenskapene til ulike typer mannaner. Gran-mannan er på en måte alt-i-ett-mannan.
Det er mye skog i Norge. Dersom vi lykkes i arbeidet med å hente ut nyttige karbohydrater fra disse trærne er potensialet enormt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
