– Hvordan kan du vite at laksen du ser i butikkene ikke har vært utsatt for høye temperaturer under transporten? spør daglig leder Lars Torp for Skye Consulting.

Han mener svaret er blokkjede – bedre kjent som teknologien bak kryptovalutaer som bitcoin og ethereum.

– Transportører, myndigheter, grossister og oppdrettere vil kunne bruke blokkjeden til å dokumentere fiskens livsløp og opphav med alle tilhørende dokumentasjoner og sertifikater, sier Torp.

Forbrukere og produsenter

Han står foran en låve på Kolbotn. Låven er hovedkontoret til IT-konsulentfirmaet med 142 ansatte i tre land.

Selskapet jobber i disse dager med å utvikle en helt ny teknologi som bygger på blokkjede til bruk i oppdrettsnæringen.

Torp forklarer at man ved hjelp av sensorer på lastebilene og fiskeembalasjene, vil med teknologien fortløpende kunne kontrollere alt fra temperaturforandringer til tollklareringer.

– Blokkjeden gjør at aktørene, som bruker forskjellige systemer, kan stole på hverandre og samarbeide, sier Torp.

Han mener dagens oppdrettsnæring er preget av gamle systemer.

– For fiskeprodusenter, enter de driver foredling eller oppdrett, er det viktig å kunne dokumentere fiskens opphav, livsløp, foring, behandling og reise. Blokkjeden sikrer at dette skjer på en ikke-manipulerbar måte, slik at forbrukerne og andre produsenter kan stole på at informasjonen, sier Torp.

Nytt utvalg fiskeridepartementet

Det er definitivt ikke bare dataeksperter og kryptoentusiaster som har fått øynene opp for blokkjedeteknologi.

Nærings- og fiskeridepartementet har satt ned et utvalg som skal se på hvordan man ved hjelp av ny teknologi kan gi en bedre kontroll til fiskerinæringen.

– Vi bruker i dag store ressurser til rapportering og kontroll, både til havs og på land. Likevel har vi ikke tilstrekkelig trygghet for at sjømaten som omsettes er lovlig fisket. Vi ønsker å tenke helt nytt om kontrollarbeidet, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i en pressemelding om utvalget tidligere i år.

– Ny datateknologi som blokkjeder, bildegjenkjenning og kunstig intelligens gir helt nye muligheter, sier han.

Fiskeriministerens kommunikasjonssjef, Martine Røiseland, har ikke et klart svar på hva slags utfordringer dagens fiskenæring har som blokkjedeteknologi kan løse.

– Ny teknologi er noe av det utvalget skal se nærmere på. Utvalget er nettopp satt ned og skal ha første møte etter sommeren. Nå skal utvalget få lov til å jobbe med dette, og så vil vi vurdere de forslagene de legger frem, skriver hun i en epost.

Blokkjede er en logg

Seniorøkonom og blokkjedeekspert i Menon Economics, Torbjørn Bull Jenssen, omtaler blokkjede som en logg uten en sentralisert loggfører. Det betyr at aktører som ikke nødvendigvis stoler på hverandre kan samarbeide.

– Blokkjeden kan garantere at ingen har tuklet med dataene siden de ble loggført, sier Jenssen.

Det er ikke nødvendigvis dataene som blir lagt inn i blokkjeden, men et digitalt fingeravtrykk som svarer til disse. Ved å se at dataene man rapporterer videre i verdikjeden samsvarer med fingeravtrykket som ligger i blokkjeden, er man sikker på at dataene ikke er blitt endret etter de ble lagt inn.

Denne typen loggføring hindrer at uvedkommende ser dataene, ettersom blokkjeden kun inneholder fingeravtrykket. Det er kun mulig å spore riktig fingeravtrykk hvis du har samsvarende data. Har du kun fingeravtrykket, vil du ikke kunne spore de tilhørende dataene.

Aktørene må imidlertid stole på at dataene som i første omgang legges inn, er korrekte.

– Blokkjeden garanterer ikke at sensoren som rapporterer trailerens temperatur er korrekt og at QR-koden du skanner på fisken i butikken for å sjekke transportetappen, henter informasjon om akkurat den fisken du holder i hendene, sier Jenssen.

Ikke krevd i dag

I det som mest trolig er Kolbotens mest it-kyndige låve er stemningen munter.

– Flere fiskeoppdrettere finner veien fra vann til land. Vi er i forhandlinger med store aktører på det norske markedet. Det er per i dag ingen selskaper innen fiskeoppdrett som bruker blokkjedeteknologien, sier daglig leder Lars Torp.

Torp tror kravene til sporbarhet kommer til å øke i tiden fremover.

– Det er ingen krav om denne typen sporbarhet i dag, men vi vet at EU og Japan kommer til å kreve det etter hvert. Målet er å bygge systemer som kan tilfredsstille fremtidens krav. (Vilkår)