Justis- og beredskapsdepartementet sendte 10. september ut et høringsnotat om endringer i personopplysningsloven. Notatet gjelder flere ting, som lovens virkeområde på Svalbard og innsyn i sammenstillinger av personopplysninger. Men det mest prinsipielle forslaget er å utvide personopplysningslovens virkeområde til i større grad å omfatte behandling av personopplysninger med journalistisk, akademisk og kunstnerisk formål.

I dag er ytringer med slike formål for en stor del unntatt loven og personvernforordningen (GDPR), og unntaket er kategorisk utformet. Etter EU-domstolens praksis skal begrepet «journalistiske formål» forstås mye bredere enn virksomheten i etablerte medier. Datatilsynet har derfor i liten grad myndighet over blogger og alternative nyhetskanaler, også når disse henger ut enkeltpersoner og offentlige ansatte. Etter forslaget vil Datatilsynets myndighet øke, og vurderingen av om personopplysningsloven skal gjelde vil i større grad avhenge av en helhetsvurdering som skal gjøres av Datatilsynet selv i første instans.

Det skal ikke være fritt frem å henge ut enkeltpersoner på nett, og det er det heller ikke etter norsk rett i dag. Det kan være straffbart etter straffebestemmelser om krenkelse av privatlivets fred, og det kan etter omstendighetene være hjemmel både for påbud om å ta ned innholdet og for erstatning. Straffebestemmelsene håndteres av påtalemyndigheten, mens sivile saker må reises av parten selv for domstolene. Terskelen for at påtalemyndigheten beslutter etterforskning av disse sakene er høy. Det krever også mye av den enkelte å reise sak for domstolene. Det er derfor forståelig at departementet ønsker å forenkle håndhevingen. Vi er imidlertid i tvil om personopplysningsloven og GDPR er riktig medisin, og om Datatilsynet er riktig behandler.

arve føyen x. x.
arve føyen x. x. (Foto: x)
jarle langeland x. x.
jarle langeland x. x. (Foto: x)

For det første skyldes dette at personopplysningsloven og GDPR ikke primært er lovgivning laget for publisert materiale. Lovgivningen springer ut fra en register-tradisjon – loven het for mange år siden personregisterloven – og systematikken er fortsatt preget av å hovedsakelig regulere ikke-publiserte opplysninger. EU-domstolens juridiske krumspring for å inkludere søkemotorer og «retten til å bli glemt» der kan være illustrerende. Pliktene for disse gjelder bare så langt personvernforpliktelsene er relevante for søkemotorleverandøren som sådan, og det er fortsatt betydelig tvil om hvor langt de rekker.

For det andre er Datatilsynets grunn viktigste oppgave å sikre personvernet og personopplysningsvernet, både som tilsyn og som ombud. Retten til personvern og ytringsfriheten er begge menneskerettigheter, beskyttet av den Europeiske menneskerettighetskonvensjon og den norske Grunnloven. Prinsippene tilsier iblant, og særlig på dette området, ulike løsninger. Det må foretas en avveining, hvor hensynene «bak» personvernet og ytringsfriheten er sentrale faktorer. Tilsynets jurister er vante med å avveie personvernet mot andre hensyn, men det er klart at personvernet ofte kan og vil komme i førersetet. For publiserte ytringer, hvor ytringsfrihetshensyn er fremtredende, er vi slett ikke sikre på at Datatilsynet er rette instans til å for eksempel pålegge sletting.

Vi heller derfor mot at domstolene, enten gjennom sivilprosessen eller straffeprosessen, fortsatt bør være dem som løser disse flokene. Høye barrierer for å få saken «sin» behandlet kan lindres ved prioritering i strafferettssporet eller for eksempel gjennom støtte til rettshjelpstiltak på området.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.