Mangelen på kryptologer i den spisseste enden innen ikt-sikkerhetsområdet er bare toppen av isfjellet i det bransjen opplever som en rekrutteringskrise, ifølge IKT-Norge.
– Kampen om hodene er ekstremt intens. Man finner ikke folk og har masse ubesatte stillinger. Ett av områdene det er kritisk behov for, er it-sikkerhetskompetanse, hvor Norge ikke har investert og bygget kapasitet men som vi er nødt til å gjøre noe med, sier Austlid. Hun tror flere bransjer vil merke mangelen i takt med at it-systemer og -funksjoner blir virksomhetskritiske med høye krav til sikkerhet og beskyttelse mot angrep.
– Alle skal digitalisere og har behov for kompetanse, samtidig skal it-næringen levere til næringslivet og offentlig sektor. Vi har ikke nok folk til å utføre oppgavene, sier Austlid.
«Ikke så mange der ute»
Michael Jacobs, administrerende direktør i Norges største it-bedrift Atea, bekrefter at det er vanskelig å skaffe ikt-sikkerhetspersonell i Norge. Atea har store kontrakter med noen av Norges største private og offentlige aktører. En av kundene er Forsvaret.
- Å finne nok kompetanse er ganske krevende, både for oss selv og for kunder som vi hjelper med sikkerhet. Det å finne 15–20 til er ikke så enkelt. Det er ikke så mange der ute, sier Jacobs. Atea har flere ubesatte it-sikkerhetsstillinger.
- Det tar tid å finne de. De kan ligge ute en stund før de blir besatt. Vi opplever at en del andre bedrifter har samme utfordring, sier Jacobs.
– «Ikke gjort jobben»
Austlid mener ikt-plassene som Kunnskapsdepartementet fremhever for å vise at det gjøres god nok jobb på området er utilstrekkelige.
– De har ikke gjort jobben. Det er ikke nok. Norge ligger langt bak andre land vi ønsker å sammenligne oss med. Vi utdanner altfor få. Ungdom søker, men får ikke plass. De 1000 studieplassene betyr ikke man bare kan si «check». Her må det tas politisk ansvar. Jeg forventer at en stor del av disse også er it-sikkerhetsstudieplasser, sier Austlid.
- I løpet av de fire neste årene må vi minimum utdanne 5000 årlig i tillegg til de vi utdanner i dag, sier Austlid. Hun mener behovet bare vil øke fordi også andre næringer og offentlig sektor vil ha behov for it-kompetanse fremover for å klare all omstillingen og digitaliseringen som skal skje.
- Utdannelsessystemene har systematisk og over tid fått lov til å la være å tilpasse utdannelsestilbudet etter det faktiske behovet, sier hun.
Kritisk mangel
En stor kompetanseundersøkelse IKT-Norge har gjort blant 184 bedrifter i it-næringen viser at det er kritisk mangel på it-kompetanse i Norge. 38 prosent av virksomhetene sier de har ledige stillinger de ikke har fått besatt de siste tolv månedene. 65 prosent sier det vil være sterkt økende behov innenfor it-sikkerhetskompetanse de neste tre årene.
– Bedriftene leker stolleken og flere store selskaper melder om problemer akkurat nå, sier Tekna-president Lise Lyngnes Randeberg. At markedet er slik, gjør det vanskeligere å få nordmenn til å ta en doktorgrad – en forutsetning for rekruttering til det høygraderte feltet hvor Norge mangler kryptologer. DN får opplyst at en kryptolog med doktorgrad og ti års erfaring ikke har høyere lønn enn statsansatte med generell it-sikkerhetskompetanse på bachelor/masternivå – altså en fastlønn som ikke overstiger 700.000 kroner i året.
- I de fleste andre land skjer det noe dramatisk med lønnen din etter tre ekstra år med utdannelse, ikke i Norge, sier Randeberg.
Både hun og Austlid er medlemmer av Digital 21, styringsgruppen Nærings- og fiskeridepartementet har utnevnt for å gi næringslivet digitaliseringsråd.
- Det vi har sett av stygge it-saker handler om at norske ledere og styrer ikke har det riktige sikkerhetsfokuset når de skal digitalisere. Skal vi lykkes med digitalisering, må vi også lykkes med sikkerheten, sier Austlid.
- De som sitter i andre enden og vil såre oss jobber hver dag for å bli bedre og bedre de også, Det er en voksende utfordring og et økt behov for it-sikkerhet, som blir mer og mer komplekst, sier Jacobs.(Vilkår)
