Norske lærespill som Dragonbox, Poio og Kahoot har skapt forventninger om en norsk industri som kan skape inspirerende nye måter å lære på i skolen. Nå går et bredt flertall på Stortinget inn for å styrke utviklingen med støtte på 50 millioner kroner, som skal gå til innkjøp og utvikling av markedet.

– Det er utrolig mye kule folk innen norsk spillbransje, som jeg håper kan kobles mot forlagsbransjen og få til mye bra som kanskje kan eksporteres, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.

Venstre sto bak forslaget, som nå får helhjertet støtte fra regjeringspartiene og KrF. Dermed blir det flertall for forslaget.

Frykter NDLA

Støtten er ment å styrke både undervisningen og utviklingen av norske bedrifter innen utdannelsesteknologi. Det er dessuten et mottrekk mot en planlagt utvidelse av Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) til grunnskolen. Dette er et fylkeskommunalt samarbeid som har fått en dominerende posisjon i videregående skole.

NDLA mottar årlig 70 millioner kroner fra 18 av 19 fylkeskommuner for å utvikle og kjøpe inn digitale læremidler.

– På grunn av NDLA står markedet på videregående bom stille, mens vi har sterk vekst på grunnskolen, sier Alexander Even Henriksen, digitalsjef i Gyldendal.

Statistikk fra Forleggerforeningen viser at digitalmarkedet for videregående skole stoppet helt opp i 2016, på 26 millioner kroner, mens digitalmarkedet i grunnskolen er tredoblet på tre år, til 60 millioner kroner.

NDLA har dessuten fått mye kritikk for å lage lite nyskapende løsninger, og Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Elevorganisasjonen har uttalt seg kritisk til kvaliteten og graden av innovasjon.

Inn i grunnskolen

Nå jobber KS og flere kommuner med en tilsvarende NDLA-modell for grunnskolen, og det ønsker ikke Stortingets utdanningskomité.

– Vi har sett effekten på videregående skole, at det kan bli nærmest monopolisering, så det var lett å komme Venstre i møte, sier Kent Gudmundsen i Høyre.

Stortingspolitikerne har ikke myndighet til å styre disse ordningene, som ligger under henholdsvis fylkeskommunene og kommunene, men nå går en samlet utdanningskomité inn for å gi støtte til alternativer.

– Nei, vi sitter ikke med tøylene, men nå tror jeg vi har funnet virkemidlene. Dette er først og fremst en kraft for å få de private tilbyderne på banen. Den tiden da man skulle monopolisere all utvikling, er forbi, sier Grande.

«Bidrar til mangfold»

Christer Gundersen er midlertidig leder i NDLA, etter at den gamle sjefen nylig trakk seg i kjølvannet av saker om brudd på anbudsregler og sterke bånd mellom NDLA og deres største leverandør. Han har ingen kommentar til at en samlet utdanningskomité bevilger penger for å hindre deres modell i å nå grunnskolen.

– Vi mener at NDLA bidrar til å sikre et åpent marked for fremtiden og bidrar til mangfold, sier han.

Han legger til at mange store internasjonale organisasjoner følger samme modell som dem, som går ut på å gi bort alt som utvikles, også til dem som ikke bidrar til utviklingen. Han sier de også ønsker å gi bort det de lager, til bedrifter som vil bruke det i sine produkter.

– Åpen læring er i ferd med å få et veldig godt fotfeste globalt. Så uavhengig av om man vil legge ned NDLA, så blir åpne læremidler sterkere og tar en stor posisjon globalt, sier han.

Sender pengepotten

Heidi Austlid i IKT-Norge jubler over nyheten.

– De er fantastisk at Stortinget tar et samlet grep. I Danmark har en slik ordning gjort at digitale læremidler nå utgjør 60 prosent av totalen. I Norge ligger vi på rund ti-tolv prosent. Dette er bra for både lærere, elever og norske bedrifter, sier hun.

Stortinget sender pengepotten til regjeringen, som får i oppdrag å finne en god modell for å støtte markedet før revidert statsbudsjett kommer til våren. Det blir vist til den danske modellen, men ordningen i Norge trenger ikke bli en kopi av denne.

– De har en portal med et bredt utvalg godkjente programmer, der kommuner som kjøper, får tilbakebetalt 50 prosent, sier Torstein Tvedt Solberg, som sitter i utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet.

Han sier Arbeiderpartiet hadde satt av 100 millioner til dette formålet i sitt budsjettforslag.

Henriksen i Gyldendal er glad for nyheten. Gyldendal har satset tungt på såkalt adaptiv læring, som automatisk gir elevene oppgaver som er tilpasset deres ferdigheter og det de trenger å øve på. Dette har de stor suksess med i grunnskolen, men mener NLDA hindrer dem i å satse like tungt på videregående skole.

– Det eneste skåret i gleden er at videregående skole ikke er omfattet av ordningen, sier han.

Dette antyder imidlertid Høyre, Venstre, KrF og Frp at trolig vil komme i neste omgang.

– Det har vært mange store ord og lite handlekraft. Nå har vi gått fra ord til handling, og det fortjener disse partiene ros for, sier fagsjef Iman Winkelman i Virke. (Vilkår)

Sjekk de praktiske løsningene i Volvos nye kompaktsuv
Volvo XC40 kommer med mange praktiske løsninger. DN viser deg noen av dem.
01:06
Publisert: