Mark Zuckerberg har gått sin kanossagang i den amerikanske kongressen og tirsdag fortsatte ferden i Brussel, der medlemmer av Europaparlamentet fikk spørre ut Facebook-sjefen om betente temaer som Cambridge Analytica-skandalen, nettverkets rolle i valg og Europas nye personvernlovgiving, GDPR.
Zuckerberg gikk offensivt ut med en positiv tone, og presentere selskapet sitt som et verktøy for det gode i EU, og vil snakke om at de hjelper folk å finne hverandre etter terrorangrep, hvordan små bedrifter finner kunder og at de snart vil ha 10.000 ansatte i unionen. Men da parlamentarikerne slapp til med sin første spørsmålsrunde ble det raskt klart at dette slett ikke ville bli noen koseprat.
– Vil du bli husket som en av de tre store, som Steve Jobs, og Bill Gates som beriket oss, eller skaperen av et digitalt monster som ødelegger vårt demokrati. Det er spørsmålet du må stille deg, sa belgiske Guy Verhofstadt, som leder alliansen for liberale demokrater.
Artikkelen fortsetter under videoen:
Monopol?
Zuckerberg fikk fort en alvorlig mine når spørsmålene begynte å rulle inn, og det mest alvorlige spørsmålet for ham er kanskje det om Facebooks makt er for stor, om det er et monopol.
– Er selskapet ditt et monopol? Jeg ønsker å snakke om å bryte opp Facebooks monopol. Det er for mye makt i en hånd. Kan du overbevise meg om å ikke gjøre det, sa tyske Manfred Webber, som leder den kristendemokratiske fløyen i Europaparlamentet.
Verhofstadt tok også opp dette. Han sammenlignet Facebooks påstand om at de har konkurrenter med en situasjon der en bilprodusent har monopol på biler. Han mente det var like troverdig som om disse sa at folk kunne ta fly, tog eller sykle, og at det derfor ikke ville vært et monopol.
– Vil dere samarbeide med europeiske regulatorer og åpne bøkene, så vi kan se om det er et monopol?
– Stor konkurranse
Zuckerbeg nektet for at Facebook er i en monopolsituasjon.
– Vi befinner oss i et svært konkurranseutsatt felt, der folk bruker mange forskjellige måter å kommunisere på. Og det kommer stadig nye tjenester som får millioner og titalls millioner brukere, sa han.
Han sa også at Facebook har seks prosent av det globale reklamemarkedet, som han mener viser at annonsører også har andre valg.
«Fikk ikke svar på noe»
Etter en lang runde spørsmål var det Zuckerbergs tur til å svare, og da fikk han raskt ansiktsfargen og et mer offensivt kroppsspråk tilbake. Han svarte på alle spørsmålene samlet, og hadde derfor bred anledning til å snakke om alle tiltakene Facebook har gjort, for å bøte på problemer han innrømmer at de har hatt og til dels har fremdeles.
Tiden løp imidlertid ut med mange ubesvarte spørsmål, og flere av politikerne så ut til å føle at Zuckerburg ikke hadde svart på viktige og vanskelige spørsmål.
– Jeg stilte seks ja eller nei spørsmål, og fikk ikke svar på noe, ropte en, som mente det slett ikke var tilfeldig at Zuckerberg hadde bedt om dette samtaleformatet.
Verhofstadt ba Zuckerberg ta imot alles skriftlige spørsmål og svare når det var anledning, noe Zuckerberg godtok.
Anklaget for diskriminering
Brexit-generalen Nigel Farage innledet sine spørsmål med å si at hverken brexit, Trumps seier eller populistenes seier i Italia ville vært mulig uten Facebook.
– Det er mulig du synes det er skrekkelig å høre. Men dere har endret algoritmene, sa han.
Farage mente folk på høyresiden hadde opplevd et fall i trafikken på rundt 25 prosent, og mente de ble diskriminert av Facebook.
Zuckerberg nektet blankt for dette.
– Vi vil aldri gjøre beslutninger om hva som er lov eller endre rangering av innhold basert på politisk orientering, sa han.
Han sa Facebook har endret prioriteringen mot å vise mer fra familie og venner, fordi undersøkelser viser at dette gir folk mer velvære.
– Reduksjonen i trafikken til offentlig innhold gjelder hele spekteret, og er ikke rettet mot noen politisk orientering, sa han.
En rekke problemer
Facebook har fått mye kritikk tidligere også, men trolig aldri så mye som i perioden etter den amerikanske valgkampen i 2016. Facebook er blitt fremstilt som en trussel mot demokratiet gjennom skandaler knyttet til spredning av falske nyheter, utenlandsk innblanding i valg, målretting av politisk reklame ved hjelp av lekkede data om Facebooks brukere og motstridende politiske budskap som sendes fra samme annonsør – som tilpasses hver mottager.
Facebook er dessuten sammen med Google trolig det selskapet som samler mest data om sine brukere, en virksomhet den nye GDPR-reformen til EU skal begrense.
Zuckerberg fortalte i sitt svar hvordan Facebook hadde utviklet seg fra hans universitetshybel til et stort selskap. Han fortalte hvordan selskapet hittil har vært avhengig av at brukerne rapporterer skadelig innhold, men at de nå, ved hjelp av kunstig intelligens klarer å fjerne nesten all terrorpropaganda fra IS, og svært mange falske kontoer, før de kommer i gang.
– I første kvartal fjernet vi 580 millioner falske kontoer, de fleste innen få minutter etter at de ble opprettet, sier Zuckerberg.
Han mener andelen falske kontoer er ensifret, og at selskapet gjør store fremskritt mot å bli proaktive fremfor bare reaktive.
– Vi vil aldri være perfekte. De som vil påvirke valg og annet vil ha tilgang til samme verktøyene som oss. Det er et våpenkappløp, sa Zuckerberg og andre sosiale medier.
Takk for unnskyldningen, men …
Zuckerberg fikk takk for at han hadde sagt tydelig unnskyld for problemene og at Facebook ville rydde opp, men det ble gjort klart fra flere at dette ikke var nok. Og Verhofstadt påpekte at selskapet har måttet unnskylde mange ganger.
– Dere har unnskyldt 15–16 ganger det siste tiåret. Er dere i stand til å fikse det, spurte han.
Han stilte seg tvilende til om nettbedrifter kan være selvregulerende.
Zuckerberg var klar på at han mener internett må reguleres, fordi det er så viktig i folks liv. Spørsmålet er bare hva som er riktig regulering, som beskytter folk uten å hindre utviklingen av kunstig intelligens og nye generasjoner gründere, som Zuckerberg selv.(Vilkår)
