– Det er ikke godt nok, sier administrerende direktør Maria Aas-Eng i mediebyrågruppen Red.
Facebook meldte tirsdag ettermiddag at selskapet skal føre inntekter fra annonsesalg i landet salget skjedde. Ifølge selskapet gjelder dette inntektene som er hanket inn av det lokale salgsteamet i hvert land. I Norge har Facebook et kontor i Oslo.
Men Aas-Eng sier at kontakten mellom annonsører og Facebooks norske salgskontor, i stor grad begrenser seg til de aller største annonsørene. Inntektene fra annonsesalget til små- og mellomstore bedrifter som bruker Facebooks selvbetjeningsplattform skal fremdeles gå til Dublin, ifølge Financial Times.
– Det er vanskelig å vite hva summen som vil inntektsføres her i Norge vil utgjøre. Men selv for oss i mediebyråene går en stor del av kontakten med Facebook gjennom Dublin, og ikke salgskontoret her i Oslo. Dette gjelder særlig for de mellomstore og mindre selskapene vi hjelper, sier Aas-Eng.
«Ikke tilstrekkelig»
Hun mener Facebooks omlegging er et steg i riktig retning, men stiller spørsmål om det er nok for å blidgjøre Facebooks kritikere, som mener selskapet driver med skatteplanlegging gjennom sitt internasjonale kontor i Dublin i Irland.
– Det viser at de begynner å gjøre noe, men det er ikke tilstrekkelig. Det blir spennende å se hva andre store internasjonale selskaper gjør nå, sier hun.
DN har spurt Facebooks norske pr-byrå om hva annonseomsetningen til Facebooks norgeskontor er i kroner og øre. I en epost skriver rådgiver Sondre Ronander i Släger Kommunikasjon følgende:
– Facebook bryter ikke ned omsetning eller antall annonsekampanjer på land.
Han viser til selskapets finansdirektør Dave Wehners uttalelse om at selskapet har planer om å innføre dette i løpet av 2018, med et mål om å være i mål i løpet av første halvdel i 2019.
«Vi mener at en flytting til en lokal salgsstruktur vil gi mer transparens til myndigheter og politikere i hele verden, som har ønsket økt synlighet for omsetningen som er assosiert med lokalstøttede salg i deres land», skriver Wehner på selskapets egne nettsider.
På spørsmål om det ikke finnes noen tall om hva norgeskontoret til sosiale medier-giganten omsetter for i 2017, svarer Facebooks kommunikasjonssjef i Norden, Peter Münster, at «de tallene er for tiden ikke en del av vår finansielle avrapportering».
Holder ikke pusten
Her hjemme møtes Facebooks skatteendring med skepsis fra direktør Kjersti Løken Stavrum i Stiftelsen Tinius, eier i det norske mediekonsernet Schibsted.
– Jeg kommer ikke til å holde pusten frem til tallene blir offentlige. Dette året har Facebook blitt presset fra skanse til skanse på en rekke områder – av journalister som har gjort en viktig jobb. Det er derfor naturlig at vi møter dette med skepsis, sier Stavrum.
Hun mener imidlertid det er viktig at man nå får noen nye tall på bordet.
– Slik at vi kan summere opp inntekter og derpå skatt, og så får vi anta at svaret gir kraft til arbeidet med nye skattemodeller, sier hun.
Følger opp i Stortinget
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Torstein Tvedt Solberg, har allerede stilt spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp) om hva hun tror strukturendringen til Facebook vil bidra med i skatteinntekter for den norske staten.
– Fra Stortinget vil vi følge denne saken nøye. Dette kan ikke bare bli et pr-stunt fra en av gigantene, men må bety faktisk endring og at vi raskt ser at Facebook kommer opp på et naturlig skattenivå i Norge. Dette kan virke som et skritt i riktig retning, men myndighetene må i fortsettelsen sørge for at dette ikke er nok et triks i Ludo fra disse selskapene. Med historien Facebook har på området bør vi være årvåkne, skriver Solberg i en epost til DN.
Positiv
Partner Bettina Banoun i advokatfirmaet Wiersholm er positiv til at Facebook nå velger å ta initiativet til en omlegging, og tror sosiale medier-giganten mener alvor med planene de har annonsert.
– Det ville vært veldig pussig å gå ut med en pressemelding om noe sånt, for så å ikke følge opp. Det virker som at Facebook i stedet for å planlegge hvordan selskapet skal betale minst mulig skatt, nå ønsker å legge opp til en struktur hvor selskapet betaler det de mener er en fair mengde skatt i hvert enkelt land, sier Banoun.
– Tror du norske skattemyndigheter og Facebook vil være enige om hva som er en rettferdig mengde skatt?
– Det er vanskelig å si. Men norske skattemyndigheter vil ta det de mener man har krav på etter norsk lov uansett. Det er mer en internasjonal omlegging vi står ovenfor. Vi har jo sett en ny trend der for eksempel EU bruker statstøttereglene til å ilegge bøter til land som Irland for å ha gitt selskaper som Apple ulovlige skattefordeler. Det kan medføre at store internasjonale selskaper nå selv begynner å revurdere sine selskapsstrukturer, sier hun.
Hun tror sosialt engasjement og transparens vil kunne bli viktige elementer i profileringen og omdømmebyggingen til selskaper som retter seg mot massemarkeder. Derfor kan en ny standard der alle publiserer hva de beskatter, påvirke andre store selskaper til å følge etter, mener Banoun.
Avventer
Statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet vil ikke kommentere Facebooks beslutning om skatteomleggingen, men sier det er positivt dersom endringen fører til at Facebook betaler riktigere skatt i landene der verdiene skapes.
– Et av spørsmålene som oppstår i en digitalisert økonomi, er hvor verdiskapingen skjer og hvilken betydning omsetningen har i denne vurderingen. Norge vil følge det internasjonale arbeidet som nå er i gang på dette området i oppfølgingen av OECDs BEPS-prosjekt. Det er ventet at det legges frem en rapport om dette i april 2018, sier Næsje.
BEPS-prosjektet Næsje viser til er OECD-landenes tiltaksplan mot de multinasjonale selskapenes uthuling av skattefundament og flytting av overskudd.(Vilkår)
