– Mange av dem som ønsker å gå ned i vekt prioriterer styrketrening, men det gir begrenset effekt, sier Lauvstad, som også er produktsjef i Sats.
Gjennom et eget forsøksprosjekt mener Lauvstad å ha funnet klare indikasjoner på at et treningsprogram med hovedvekt på kondisjonstrening øker den totale kaloriforbrenning, også hvileforbrenningen i langt større grad enn styrketrening.
Her er Lauvstads 10 anbefalte treningsformer:
1. Jogging/Løp: Den beste kaloriforbrenneren både utendørs og på tredemølle. Jo høyere fart, jo høyere forbrenning.
2. Roing: Gir både styrke og kondisjon, her bruker du hele kroppen.
3. Ellipsemaskin: Perfekt hvis du vil ha høy forbrenning uten å løpe.
4. Langrenn: Her bruker du hele kroppen. Effekten er avhengig av terrenget.
5. Fotball/Håndball: Variert intensitet, intervallpreget. Effekten er avhengig av hvor god du er.
6. Gange: Skånsomt for kroppen. Varier gjerne med stavgang.
7. Gruppetrening i sal som zumba og høypuls: Avhengig av type time og intensitet. Effekt avhengig av du lærer deg bevegelsene.
8. Spinning: Intensiteten avgjør hvor mye du forbrenner.
9. Sykling utendørs: effekten avhengig av terrenget.
10. Rulleskøyter: Teknisk krevende, men veldig god effekt når du greier å ta i.
Lauvstad er klar over at han utfordrer en hardnakket påstand i treningskretser når han hevder at den smarteste måten å øke forbrenningen på - også i hvile - er å kombinere ulike kondisjonsøkter med et begrenset utvalg styrkeøvelser, der du får trent store muskelgrupper.
– Nøkkelen til økt hvileforbrenningen er ikke masse styrketrening og økt muskelmasse, slik alle mer eller mindre autoriserte eksperter maser om gang på gang, sier Lauvstad.
"Ni daffe mannfolk"
Han legger til at også styrketrening påvirker forbrenningen, men langt fra så mye som riktig kondisjonstrening gjør. Bakgrunnen for Lauvstads egne påstander om at riktig kondisjonstrening kan øke hvileforbrenningen med flere hundre kilokalorier, er to prosjekter han selv har satt i gang.
Det første prosjektet gikk ut på å få det han kaller «ni daffe mannfolk» i alderen 25–42 år i bedre form, og innebar målinger av flere parametre på form, styrke og forbrenning. Blant annet ble kaloriforbrenningen i hvile målt før og etter en 12 uker lang treningsperiode. Noe av det Lauvstad ønsket å finne ut var hvorvidt hvileforbrenningen økte når de begynte å trene, og i så fall hvor mye. Målingene ble gjort to døgn etter treningsøkten.
– Resultatene på hvileforbrenningen var oppsiktsvekkende. De tyder på at det er en myte at muskler forbrenner en masse kalorier, sier Lauvstad.
– I og med at gutta opprettholdt eller mistet noe av den opprinnelige muskelmassen på vei til knallform, tyder det på at den kraftige forbedringen av kondisjonen var hovedårsaken til økningen i hvileforbrenning.
Sammen med kollega Anne Marte Sneve, personlig trener i Sats, ble også en gruppe kvinner testet. Resultatene her viste det samme.
Harde kondisjonsøkter
Lauvstad påpeker at muskelceller riktignok bruker flere kalorier enn fett, mens muskelceller krever 13–14 kilokalorier per kilo kroppsvekt i døgnet, «spiser» fettceller bare rundt 4,5 kilokalorier per kilo kroppsvekt.
– Muskler er mer effektive energiforbrennere enn fett, men det som virkelig får fart på energiomsetningen er relativt harde kondisjonsøkter, konkluderer han.
Lauvstad, som også underviser på Norges idrettshøgskole (NIH) understreker at selv om tester og målinger er gjort etter vitenskapelige kriterier, er prosjektet ikke kvalitetssikret gjennom universitet eller høyskole.
Han mener likevel det er all grunn til å revurderer tanken om at mye styrketrening er effektiv tidsbruk dersom målet er å gå ned i vekt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.