– Mosjonseliten er ganske avansert, men samtidig er det en relativt liten del av befolkningen som beveger seg, sier Johan Kaggestad.
To av tre i den norske befolkningen trener for lite. Det vil si mindre enn det minimumet på 150 aktive minutter i uken som er helsemyndighetenes anbefaling. Kaggestad har derfor stilt spørsmålet om det å gå er trening og filosoferer rundt dette i boken «Gå! Verden beste mosjon», som blir gitt ut denne uken.
– Jeg opplever at det som er blitt trening foregår på treningssentre eller i marka på relativt stor intensitet. Vi har brukt pulsklokker på mange som har gått og har sett at pulsen heves så mye at det er langkjøringspuls. Gåing er undervurdert som treningsform, sier Kaggestad, som mener at effekten av gåing har gått inn i glemselen.
På 80-tallet sto han på sidelinjen som trener da Grete Waitz og Ingrid Kristiansen løp inn til verdensmestertitler og rekorder. Da var melkesyre, høy puls og maksimal utholdenhetskapasitet sentralt. Den tidligere treneren og langdistanseløperen tok et oppgjør med sin egen fysiske form for noen år tilbake. Tour de France-eksperten til TV 2, som også har jobbet med treningen til pasienter ved Modum Bad, er nå spesielt opptatt av gåingens effekt som treningsform.
Han peker på hvordan vandring preget gamle jakt og fangstsamfunn, der kroppen ble herdet gjennom gåing i kampen for å overleve. Slik er det ikke lenger i en moderne verden.
Sverger til gåing
Det er fortsatt nærmere tre kvarter til de første solstrålene treffer bygatene når Bente (44) og Christopher Jacobsen (47) passerer «Barcode», høyhusrekken som vender mot sjøen innerst i Oslofjorden. Snart er en mil tilbakelagt siden den daglige treningsøkten startet klokken 05.30. I motsetning til mange andre som er ute etter treningseffekt, har de to utelukkende sverget til gåing som trening de siste ni årene.
– Kiloene raste av da vi endret kosthold i kombinasjon med gåing i kjapt tempo. Jeg ble nesten for tynn en periode, sier Bente Jacobsen, som forteller at hun en periode gikk ned over 25 kilo i løpet av kort tid og følte det var i overkant mye reduksjon.
Avhengig av værforhold og årstiden tar turen inn til byen vanligvis mellom en time og 15 minutter og halvannen time.
– Vi har hatt perioder da vi har gått tilbake også, men da ble det for mye for leddene. Men vi går i snitt en mil om dagen 365 dager i året, sier hun og forteller om en livsstilsendring ni år tilbake i tid, da de var overvektige og følte de måtte gå ned i vekt.
Hadde stor interesse
Foster Powell var den første som vekket gåingens popularitet som idrettslig prestasjon på slutten av 1700-tallet. I 1788 gikk han hundre miles (cirka 160 kilometer) i løpet av 21 timer og 35 minutter. Slike prestasjoner førte snart til at datidens ultramaraton, langdistansegåing, fikk oppmerksomhet i pressen.
Slutten av 1800-tallet ble høydepunktet for gåingen som konkurranseform da dueller mellom datidens stjerner samlet folkemengder som fulgte med på utholdenhetsprøvelser på rundbaner. Men da idretten delte seg i løping og kappgang, som har vært egen olympisk gren siden 1908, startet de to idrettene hver sin vandring i popularitet og utbredelse.
Det er langdistanseløpingens fremste stjerner Kaggestad trekker frem når han snakker om hvilket grunnlag gåing kan legge for store idrettslige bragder. Folkegruppen nandiene har dominert kenyansk løping og en fellesnevner er lang skolevei i barndommen. Opptil flere mil løpes og gås hver dag.
– Da får man et bra aerobt grunnlag til senere, da man tåler mer intensiv spesifikk trening. Det samme gjaldt for skiløperne som i tidligere tider var tømmerhuggere og holdt på seks-syv timer i skogen hver dag. Det ble mye trening, sier Kaggestad.
Han forteller om hvordan Gunder Hägg, krigsårenes og etterkrigstidens store svenske løper, brukte gåing i tunge støvler i tungt myrlendt terreng som en del av treningsopplegget. Flere lagkamerater fulgte hans eksempel. Svenske Hägg ble den første i verden under 14 minutter på 5000 meter og satte 11 verdensrekorder på 80 dager i 1942.
– De brukte det som en del av langkjøringen deres og var oppvokst med fysisk arbeid. Så jeg tror det er undervurdert, det å bevege seg til og fra noe, sier Kaggestad.
– Mange folk som er utrente har en opplevelse av at trening skal være så hardt, ettersom man ser Ole Einar Bjørndalen med slim rundt munnen eller Bjørn Dæhlie som kaster seg over mål. Men for disse eliteutøverne er 80–85 prosent av treningen i behagelig treningsfart. Det er pratefart og rolig løping for dem. For dem som ikke er trent er det gåing, sier Kaggestad.
Dropper treningssenter
240 år etter de første bragdene til Foster Powell holder Bente og Christopher Jacobsen et kjapt tempo over plassen forbi Oslo S. Turen er blitt presset ned mot en time og fem minutter tidligere i den daglige rutinen.
– Treningssentre appellerer overhodet ikke og vi likte aldri gymtimer heller, så du får oss ikke inn der. Vi gjør dette i forbindelse med noe, og går fra a til b. Det er avgjørende for oss, sier Bente Jacobsen.
Sigmund Alfred Anderssen, leder av seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole, ser et stort potensial til bedret folkehelse dersom nordmenn går mer.
– Det er et budskap man forsøker å nå frem med rundt i verden. Det er så mye å hente på det for å forebygge mot ulike sykdommer, sier Anderssen.
Han påpeker at det er vanskelig å sammenligne dagens aktivitetsnivå i befolkningen med for eksempel tyve år siden, siden man ikke har gode oppfølgingsdata.
– For de fleste vil gåing være trening, forutsatt av at man går litt fort. Selv for de best trente av våre menn og kvinner så vil det å gå være trening dersom det er i trapper eller i motbakke. Det vi vet er at snittnordmannen har et stort potensial til å øke sitt aktivitetsnivå, sier han, og viser til at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse er veldig sterk.
– En av de viktigste årsakene til tidlig død er for lite aktivitet. Fysisk aktivitet virker på mange prosesser som skjer i kroppen. Den nøyaktige dosen som er optimal kjenner vi ikke, men de som er minst aktive i utgangspunktet har mest å hente på å starte å gå i forhold til helseutbytte, sier Anderssen.
Også anbefalt fra DNtv:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
