Tyske forskere har undersøkt effekten av ulike typer trening, og hvilken påvirkning den har på cellenes aldringsprosess. De delte 266 tidligere inaktive, men friske ungdommer, inn i fire grupper. En skulle drive vanlig utholdenhetstrening i form av sammenhengende løping, en annen høyintensitetstrening ved hjelp av intervaller og en tredje styrketrening, der til sammen åtte forskjellige øvelser ble utført. En fjerde gruppe skulle gjøre som de alltid hadde gjort, altså være inaktive. De tre aktive gruppene trente tre dager i uken i 45 minutter over en periode på et halvt år.

Både før og etter studien ble deltagernes lengde på telomerene, det vil si en struktur i hver ende av kromosomene i cellen, (se faktaboks) målt. I tillegg ble det målt hvor aktiv enzymet telemorase – som kan forlenge telomerene – var i de hvite blodcellene deres.

Når vi aldres og cellene deler seg på ny og ny, blir telomerene kortere. Når telomerene stadig forkortes, vil det til slutt føre til at cellen dør.

Lavere biologisk alder av å løpe

De tyske forskerne fant ut at telomeraseaktiviteten var økt to til tre ganger, og at telomerlengden var signifikant lengre i gruppen som drev med kondisjonstrening. Både de som løp sammenhengende og de som løp intervaller, hadde betydelige antatt lavere biologisk alder enn før de gikk i gang med treningen. De som drev med styrketrening, fikk ingen endring i telomerene, de hadde samme lengde som kontrollgruppen, noen hadde til og med fått kortere telomerer etter perioden med styrketrening.

Resultatet ble kunngjort i European Society of Cardiology (ESC).

– Det er et spennende funn, og passer også med resultatene fra vår studie, sier Ida Beate Øyen Østhus (31), tidligere NM-vinneren i stavhopp.

Hun og noe kolleger ved NTNU publiserte i desember 2012 en studie som undersøkte sammenhengen mellom telomerlengde, kondisjon og fysisk aktivitet.

Ida Beate Øyen Østhus (31), tidligere NM-vinneren i stavhopp.
Ida Beate Øyen Østhus (31), tidligere NM-vinneren i stavhopp. (Foto: Øystein Lie)

Østhus ønsket å finne ut om både eldre og yngre utholdenhetsutøvere som hadde trent og fortsatt trente jevnt og trutt, og fortsatt deltok ofte i konkurranser som for eksempel Birken, hadde lengre telomerer enn de som var såkalt normalt aktive og friske.

– De eldre veteranutøverne hadde lengre telomerer sammenlignet med jevnaldrende som ikke var like aktive. Hos de yngste var ikke forskjellen i telomerlengde mellom konkurranseutøverne og de som var normalt aktive signifikante. Men når vi så på maksimalt oksygenopptak uavhengig av alder, så var det en sterk sammenheng mellom kondisjon, målt som oksygenopptak, og telomerlengde. Det siste forholdet kan bety at intensiv kondisjonstrening har betydning for hvor lenge cellene holder seg unge, sier Østhus, som i dag er lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering ved St. Olav i Trondheim.

Ikke et fasitsvar

Ifølge New York Times ble det i 2009 gjort en lignende studie, der en fant ut at konkurranseløpere hadde lengre telomerer enn normalt aktive i samme aldersgruppe. Østhus sier at en likevel vanskelig kan sette likhetstegn mellom telomerlengde og levealder, siden andre faktorer høyst trolig også spiller inn på hvor lenge mennesker lever.

– Stress, både fysisk og psykisk, kan bidra til å forkorte telomerene. Dette har muligens større betydning for telomerlengden enn antall celledelinger, sier Østhus og tilføyer:

– Trening kan bedre cellens evne til å håndtere stress og til å håndtere frie radikaler. Men ved sykdom, som er en annen form for stress, vil en ikke få den samme positive effekten i etterkant av at kroppen var utsatt for påkjenningen. All trening har en positiv effekt på helsen. Også styrketrening, selvsagt. Ut fra forskningen som foreligger til nå, bør en generelt trene både styrke og utholdenhet, særlig når en blir eldre. Økt styrke bedrer balanse og gangfunksjon, blant annet. Det finnes andre studier som viser at styrketrening har en positiv effekt på telomerene, altså det motsatte av det de tyske forskerne nylig konkluderte med, sier Østhus.

Hard trening er best?

Amerikanske forskere fant ut i fjor sommer at trening på høy intensitet muligens var nøkkelen til lengre telomerer. De undersøkte nærmere 6000 voksne personer for å finne hvilken aktivitet som ga størst utslag på telomerene. Forskerne delte aktivitetene inn i fire kategorier: stillesittende, lav, moderat og høy. Etter en måneds trening, hadde ingen av gruppene lengre telomerer enn de andre, med unntak av dem som trente med en høy intensitet. Forskerne konkluderte med at den biologiske aldersforskjellen var på rundt ni år.

Les også: Jakten på lengre telomerer

En studie fra i desember 2018 konkluderte med at triatlonutøvere hadde lengre telomerer enn vanlig fysisk aktive på samme alder.

Det siste kan indikere på at det ikke er en øvre grense for telomerene i forhold til hvor mye kondisjonstrening som er gunstig, selv om enkelte forskere mener det kan være en u-kurve-effekt.

– Mange studier sier at jo mer du trener, jo bedre er det i forhold til lengden av telomerene. Men det finnes også studier som peker mot en såkalt U-effekt. Litt trening er alltid bedre enn ingen trening, og effekten av trening avtar jo bedre trente vi blir, sier Øyen Østhus.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.