For første gang har en gruppe forskere sett på hva et kosthold rikt på mettet fett og fattig på karbohydrater (LCHF) gjør med helsen til friske, normalvektige voksne. Resultatet gir grunn til å advare, mener ernæringsprofessor.

Resultatene fra studien, som i disse dager publiseres i det medisinske tidsskriftet Atherosclerosis, viser at mengden av det ugunstige kolesterolet (LDL-C) økte betraktelig blant dem som erstattet karbohydrater med fett.

– Vi advarer mot at friske folk går på en lavkarbodiett, sier Kjetil Retterstøl professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo, institutt for medisinske basalfag.

– Tidligere studier på dette er i all hovedsak utført på overvektige eller diabetikere, og resultatene fra slike studier kan ikke overføres til friske og slanke, legger han til.

Selv om lavkarbobølgen ser ut til å ha lagt seg noe, er mange fortsatt mer opptatt av å kutte karbohydrater enn fett. Ifølge undersøkelsen «Norske Spisedata 2018», utført av Ipsos, er flere og flere opptatt av å kutte sukker og karbohydrater, mens færre legger vekt på å få i seg mindre fett. Det bekymrer Retterstøl.

– Det er viktig å få kunnskap om hvordan LCHF (Low Carb High Fat) diett påvirker kardiovaskulære risikofaktorer hos personer med normal vekt, siden bruk av LCHF-dietter fortsatt er populært og ikke begrenset til vektreduksjon i fedme alene.

Økt risiko for sykdom

I studien ble 30 normalt friske unge mennesker satt på en lavkarbodiett i tre uker, eller bedt om å spise som de alltid har gjort, i et forhold på 50/50. I lavkarbodiettgruppen ble det spist under 20 gram karbohydrater, som utgjør for eksempel enten en banan, én dl havregryn, 25 gram pasta eller 50 gram brød daglig, til fordel for mettet fett, i tråd med Atkinsdietten. Gruppen på lavkarbodiett spiste to til tre ganger så mye mettet fett som kontrollgruppen.

Hensikten med studien var å se om et høyt inntak av mettet fett har påvirkning på mengden LDL-C kolesterol og andre stoffskifterelaterte fettsyrer og biokjemiske endringer i blodet.

Etter tre uker hadde gruppen på lavkarbo økt mengden av det ugunstige LDL-C kolesterol i blodet med 44 prosent sammenlignet med kontrollgruppen, som ikke viste noen endring i kolesterolverdiene.

– Dette er en dramatisk økning. For å få et slikt kolesterol tilbake til utgangsverdien ville bruk av potente kolesterolsenkende midler vært nødvendig. Imidlertid gikk kolesterolverdiene tilbake til normalt igjen da forsøkspersonene begynte å spise vanlig mat som før, forteller Retterstøl. I tillegg ble det målt kraftig økning i verdier av andre uheldige stoffer i blodbanen.

– Samlet sett observerte vi at metabolismen utviklet seg i uheldig retning med økt risiko for hjerte- og karsykdommer i et lengre perspektiv.

Utvikling i vekt og blodtrykk var den samme i begge gruppene. Forandringene som skjedde i blodet var altså ikke synlige hverken på vekt eller kroppssammensetning.

– Vi fant også store individuelle variasjoner på hvor mye hver enkelt responderte på den økte LDL-C mengden, forteller Retterstøl.

Enkelte kunne gå på lavkarbodietten uten uheldige metabolske utslag, hos andre økte LDL kolesterol med over 100 prosent.

– Det finnes noen suksesshistorier, selv om endringen for gjennomsnittet var meget uheldig, legger han til.

Spiser bare kjøtt

Lise Lystad (51), som driver bloggen Zero Carb Norge og har kuttet karbohydrater fra kosten, lar seg ikke skremme av forskningsresultatene.

Lise Lystad mener studien til Retterstøl og kollegene har gått over et for kort tidsrom. Selv spiser hun helst bare kjøtt.
Lise Lystad mener studien til Retterstøl og kollegene har gått over et for kort tidsrom. Selv spiser hun helst bare kjøtt. (Foto: Privat)

– Jeg er hypersensitiv for karbohydrater og spiser derfor ikke plantekost, kun kjøtt og helst stekt, sier hun, og forteller at hun raste ned 30 kilo på seks måneder med dette kostholdet. Nå har hun spist på denne måten i 3,5 år.

Lystad mener tre uker, som i forsøket, er altfor kort tid å konkludere på.

– Det er forferdelig synd at de gjør dette, tre uker er altfor kort tid å måle noe som helst. Det er bortkastet fordi dette skjer alle i tilpasningsperioden, som gjerne varer i opptil seks måneder, sier Lystad, som hevder at kroppen etter hvert vil tilvenne seg det nye kostholdet og verdiene stabiliserer seg igjen. Selv var hun overvektig inntil hun la om kosten for 3,5 år siden.

Retterstøl avviser at tre uker er for lite tid.

– Min kliniske erfaring er at kolesteroløkningen som regel vedvarer også etter seks måneder, med unntak av noen suksesshistorier der god vektreduksjon og trening overskygger den negative effekten av mettet fett. Vår studie dokumenterer en betydelig grad av individuell variasjon, men det er ingen tvil om at effekten i gjennomsnitt er meget uheldig, kommenterer Retterstøl, som også kan vise til studier over lengre tid på overvektige.

En annen studie, nylig publisert i Cell Metabolism, viser at i museforsøk vil en diett med under 20 gram karbohydrat daglig, i kombinasjon med en høy andel fett, føre til utvikling av fedme.

– Det ser ut til at dietter med høy, men ikke ekstrem, andel fett fører til vektøkning, hvis du er en mus, sier John Speakman, professor ved Det kinesiske Vitenskapsakademiet i Beijing og ved University of Aberdeen i Skottland, som leder denne studien.

Speakman og hans medforfattere tror de fete måltidene stimulerer og endrer deler av hjernen, hvilket forårsaker at musene blir så lystne på mer fettrik mat at de ignorerer andre kroppslige signaler som indikerer at de allerede har fått nok energi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.