Noen toppturer er umulig å glemme. Favorittfjellet kan føre deg inn i ekteskapet, konsernets fremtid eller i hobbyprosjekter som aldri tar slutt.

Vi snakket med konsernsjefen, verdens raskeste, læreren, veteranen, landslagsutøveren og toppsamleren om deres favoritt-toppturer.

Landslagsutøveren:

– Det gir en rusfølelse å stå i smerte

Lars Erik Skjervheim (35) går gjerne 10 000 høydemeter på én dag uten å komme til topps.

KLAR: – Som regel finnes den beste snøen alle andre plasser enn på toppen, sier Lars Erik Skjervheim, som er landslagsutøver i randonee.
KLAR: – Som regel finnes den beste snøen alle andre plasser enn på toppen, sier Lars Erik Skjervheim, som er landslagsutøver i randonee. (Foto: Thomas Kleiven)

Det gir en rusfølelse å stå i smerte, mener landslagsutøver i randonee, Lars Erik Skjervheim, som i fjor gikk og løp mer enn 400 000 høydemeter med ski eller joggesko.

– Det blir så veldig behagelig når den forsvinner. Fraværet av smerte blir et næringstomt velbehag. De negative følelsene forsvinner og du vet en god nedkjøring venter, sier landslagsutøveren i randonee, som trener nesten 100 timer i måneden og jobber systematisk for å øke sitt eget «cruisetempo». 10 000 høydemeter på en dag eller 3000 høydemeter på to og en halv time er hverdagskost for mannen som måtte inn i 30-årene før han oppdaget sitt kondisjonstalent.

– Folk tror det må være bratt for at de skal ha glede av skikjøringen, men flytfølelsen du får av å bevege deg i terrenget er noe helt eget som skaper positiv energi. Det gir en indre ro hvor du ser, lukter og opplever nye ting. Det er da, i den bevegelsen, jeg er mest i live.

Toppturfeber

Flytfølelsen finner Skjervheim helst på Raundalsryggen mellom Voss og Hardanger. Denne lange ryggtraveren består av en rekke markerte fjelltopper og blir oftest gått som en lang dagstur fra øst til vest. I samme område kan ivrige toppturentusiaster finne skiglede 10 måneder i året. Mens turen til Horndalsnuten (1461 moh.) er en klassiker for folk på fjellski trekker stadig flere toppturentusiaster til de brattere nordsidene. Sørsidene, som ender i Hardanger, domineres av uoversiktlig og solfylt terreng. Nordsidene huskes best for ryggformasjoner som stuper dramatisk ned mot Raundalen og gjemmer tørrsnø sent på sesongen. Omgivelsene er mer alpine enn de tradisjonelle vossafjellene og kan gi opp mot 600 høydemeter sammenhengende fin skikjøring.

Tur uten topp

Verdt å merke seg er «Trollabotn», en bratt hullformasjon som skjærer inn i landskapet og på de riktige snøforholdene kan kjøres med ski. Selv om Skjervheim er svak for Skipadalsnuten (1496 moh.) er det ikke fjelltoppene i seg selv som fascinerer ham mest, men heller det å sette sammen nye sammenhengende turvarianter.

– Det er synd at ordet topptur har fått så sterk gjenklang i det norske språket. Ordet er begrensende for bevegelsesmønsteret i fjellet. Med fint vær er toppen et naturlig mål, men det er vær og føre som må bestemme, og det å nå toppen bør ikke være turens viktigste målsetning. Som regel finnes den beste snøen alle andre plasser enn på toppen. 

UT PÅ SKI - LIKE BLID. – Jeg er ikke redd for bratt terreng, men du må ikke ramle, sier 87 år gamle Kjell Hamar.
UT PÅ SKI - LIKE BLID. – Jeg er ikke redd for bratt terreng, men du må ikke ramle, sier 87 år gamle Kjell Hamar. (Foto: Thomas Kleiven)

Veteranen:

Sløyfer Syden for å kjøpe randoneeski

Like før krigen ble Kjell Hamar (87) nysgjerrig på skikjøring i store fjell. Interessen har ikke blitt mindre med årene.

Helt siden Kjell Hamar som lite barn på 30-tallet gjorde tuene på det lokale jordet litt større, for på den måten å trene inn bedre skiteknikk i luftige svev, har han lengtet seg til topps. Da han 50 år senere for første gang så franskmenn med randonee-utstyr reagerte han momentant på den «stygge gangen» og tåpeligheten i det hele. Men da han senere samme dag så toppturentusiastene kjøre nedover Jotunheimens hvite flanker i høy fart, skjønte han poenget med det snodige utstyret, hvor alpinlignende sko kunne gås tur med i fjellet. 

I dag lever Hamar etter ideen om at fart skaper glede, og jo større fjellet er jo mer fart kan han få. Likevel har han forblitt tro mot sine fjellski. Først da han selv nærmet seg 80 gikk han til innkjøp av moderne toppturutstyr.

– Jeg sløyfer heller sydenturer og kjøper meg nye randoski. Alderen kan jeg ikke gjøre noe med, men skiutstyret kan fornyes, og det gir glede. Når jeg kan stoppe opp på fjellturer, se utover og være glad for at jeg er her, så er det en fantastisk drivkraft i livet, sier Hamar.

Bauta

For læreren utviklet vårskiturene seg til en obligatorisk måte å stresse ned i eksamenstiden. Lange lyse dager i fjellet lader batteriene på en helt spesiell måte. Aller best husker han Store Ringstind (2124 moh.) i Jotunheimen.

– Det fjellet er en bauta. En installasjon fra naturens side, sier Hamar som hadde rundet 80 år forrige gang han besøkte den karakteristiske toppen i Hurrungane. Mest krevende er det bratte toppartiet. Er du for sent ute kan vårsnøen i den øverste fjellsiden fryse til og bli vanskelig å forsere.

– Jeg er ikke redd for bratt terreng, men du må ikke ramle. Du må alltid trene så mye at du ikke faller. Det er greit nok at man prøver å være grensesprengende, men man bør unngå å belaste helsevesenet. Jeg vil gjerne ha flere turer og det morsomste på enhver tur er å komme frem, sier Hamar.

Troll i fjell

Til tross for en 65 år lang relasjon til Jotunheimen søker Hamar nå til Trollheimen for å finne sitt favorittfjell. Som bosatt i Trondheim trumfer Trollheimens nærhet Jotunheimens mektige utstrekning. Nå gjennomføres lange turer i Gjevilvassdalen så ofte som mulig. Aller helst opp den lange og jevne stigningen til Blåhø (1671 moh.) med fjellski.

– Er opp- eller nedturen best?

– Jeg ser verdiene av begge deler. Oppturen er styrkeskapende og nedturen er gledeskapende, men det viktigste er å være glad for at man for lov å holde på videre.

VISER VEI. – Topptur handler om akkurat det samme som ledelse: Å sette seg et mål, stake ut kursen, planlegge og så gjennomføre sammen med andre mennesker, sier konsernsjef Hege Toft Karlsen.
VISER VEI. – Topptur handler om akkurat det samme som ledelse: Å sette seg et mål, stake ut kursen, planlegge og så gjennomføre sammen med andre mennesker, sier konsernsjef Hege Toft Karlsen. (Foto: Thomas Kleiven)

Konsernsjefen:

– Toppturene gjør meg til bedre leder

Toppturer handler om det samme som ledelse, mener konsernsjef i Eika Gruppen, Hege Toft Karlsen (46).

Selv ikke 6153 meter høye Stok Kangri i Himalaya berørte Hege Toft Karlsen hardere enn Keipen (938 moh). Da storhavet ble servert i et jafs på toppen av Senjas mest populære skifjell følte hun seg akutt nyforelsket. Samtidig kjente hun på frykten for at kneet ikke skulle holde. 14 måneder tidligere hadde korsbånd, leddbånd og menisk røket tvers av på puddertur i Hemsedal.

Toppturen på Senja ga mestringsfølelse lik den hun daglig prøver å skape for sine medarbeidere når 360 milliarder kroner forvaltes i Eika Gruppen. På samme måte som det er tilfredsstillende å føre bedriften gjennom vellykkede operasjoner, kjente konsernsjefen på gleden over at den lange opptreningsprosessen ga resultater.

Må ikke alltid rett på målet

– Topptur handler om akkurat det samme som ledelse: Å sette seg et mål, stake ut kursen, planlegge og så gjennomføre sammen med andre mennesker. Ingen steder blir det tydeligere at du må gjennomføre planen for å nå målene, sier Toft Karlsen som føler fjellet har gjort henne flinkere til å finne løsninger underveis i prosesser. 

Det viktigste er å ha tenkt gjennom hva som kan skje. Da er turfølget forberedt til å håndtere uforutsette situasjoner bedre.

Under studiene på Harvard så hun nærmere på de første kommersielle turene til Mount Everest som endte fatalt fordi ønsket om å nå målet ble større enn villigheten til å følge planen. Foreleserne skilte mellom det sterke egoet til vellykkede ledere, og det store egoet til de som ikke klarer ta riktige valg når situasjonen krever det.

– I arbeidslivet handler det ikke om liv og død på samme måte, men når du fra naturen er vant til å leve tett på risiko-elementet blir du som leder mer bevisst på at vi ikke alltid må rett til målet. Når vi nærmer oss grensen for hva vi på forhånd har definert som forsvarlig, da snur vi uansett hvor kort vei det er opp til toppen.

Omgivelser påvirker

Når tankene stokker seg i møte med kompliserte strategiske prosesser hvor konsernet skal løftes inn i nye fremtidsperspektiver stikker Toft Karlsen helst til fjells. 

Ikke for å tenke spesifikt på problemstillingene, men fordi tenkingen prosesseres annerledes i høyden hvor fjellet innbyr til refleksjon. Noe som ikke nødvendigvis fører til andre avgjørelser, men til flere argumentasjonsrekker og nye innfallsvinkler. På den måten hjelper toppturene henne å løfte blikket som leder.

– Utsikt gir innsikt og åpenheten i landskapet frigjør et eller annet. En energi som gjør at tankene blir klarere og lettere faller på plass.

Emelie Forsberg ledet forrige sesongs verdenscup i randonee inntil hun ble påkjørt og skadet av en konkurrent.
Emelie Forsberg ledet forrige sesongs verdenscup i randonee inntil hun ble påkjørt og skadet av en konkurrent. (Foto: Thomas Kleiven)

Verdens raskeste:

Flyttet til norske fjell

Da Emelie Forsberg (29) studerte biologi i Tromsø var hun vinterfjellets eneste kvinne som til forveksling lignet en jogger. Mens de fleste nordmenn dro med seg tunge frikjøringsski og tette Gore Tex-klær veide svenskens utstyr godt under halvparten. Nå er hun en av verdens sprekeste fjellkvinner og ledet forrige sesongs verdenscup i randonee inntil hun ble påkjørt og skadet av en konkurrent.

– Oppturen kan være minst like fin som nedturen. De som tester dette blir sjarmert. Det er som å gå med fjellski, men du kan nyte mye mer av utforkjøringen, sier Forsberg som sammen med kjæresten og utholdenhetsfenomenet Kilian Jornet startet konkurransen Lyngen Rando i Troms.

– Å presse seg i det miljøet du vanligvis koser deg i, gir en veldig spesiell stemning. Alle kan stille opp i en slik konkurranse og få en god opplevelse.

Første gangen Forsberg siktet mot toppen av Gjuratinden (1712 moh.) var hun høyst usikker på om toppen var innen hennes rekkevidde.

– Den lå der som en diamant og tronet hele veien inn. Så teknisk og vakker, sier Forsberg som satte igjen skiene 150 meter under toppen og klatret opp på stein og snø.

Tidligere i år flyttet paret fra Chamonix til Romsdalen for å komme bort fra folkemasser i fjellene, store heissystemer og menneskelige inngrep i naturen. Nå har toppidrettsutøverne sitt eget naturlige treningssenter med spisse tinder, bratte nedkjøringer og en nær utømmelig kilde av spektakulære skiturer rett utenfor stuedøren.

Førstelektor ved høgskulen i Sogn og Fjordane Linda Hallandvik.
Førstelektor ved høgskulen i Sogn og Fjordane Linda Hallandvik. (Foto: Thomas Kleiven)

Læreren

Pudder i sløret

En skuddårsdag i Jostedalen påminte førstelektor Linda Hallandvik (44) sine kvinnelige friluftselever om at dette var dagen de kunne fri til sine kjærester.

Utfordringen kom kjapt i retur og snart hadde Hallandvik selv sendt av gårde et frierbrev med blomst og egenkomponert rim. Mangelen av telefondekning gjorde at det tok en uke før hun fikk snakket med sin kjære. Likevel stod paret klare til å si ja på toppen av Frudalsbreen noen måneder senere.

– Det er stort å få gifte seg i omgivelser som hjertet banker for. Å få lov å være i sitt rette element når man gjør noe av det som har mest betydning i livet, sier Hallandvik som går opp til Frudalsbreen mange ganger hvert år. Pudder i brudesløret gjør skidagen ekstra god.

PÅ HØYDEN. Siden 2009 har Kent-Hugo Norheim besteget 591 av Troms fylkes høyeste fjell. 75 gjenstår før han når det magiske tallet 666.
PÅ HØYDEN. Siden 2009 har Kent-Hugo Norheim besteget 591 av Troms fylkes høyeste fjell. 75 gjenstår før han når det magiske tallet 666. (Foto: Thomas Kleiven)

Toppsamleren

Den moderne pionéren

Ingen kjenner høydene i Troms bedre enn Kent-Hugo Norheim (36).

Innenfor dørene til rådhuset på Lyngseidet står en tre meter lang tredimensjonal modell av Lyngsalpene. Noen vil kategorisere det som absurd å sette i gang med et 13-årig prosjekt hvor alle Lyngens høydekurver skal skjæres ut for hånd. Prosjektet Kent-Hugo Norheim har holdt på med de siste syv årene er nesten like tidkrevende. Siden 2009 har han besteget 591 av Troms fylkes høyeste fjell. 75 gjenstår før han har nådd målet om å stå på toppen av samtlige fjell i Troms høyere enn 1000 meter.

Men dette tallet, 666 altså, hvor stammer det fra? Hvem bestemmer hvor et fjell begynner og et annet slutter? Heldigvis har mannen bak modellen i Lyngens rådhus, tidligere leder i fjellsportgruppa, Jarle Nilsen, flere tidkrevende prosjekter på samvittigheten. Før internetts tid satte han seg ned med en bunke papirkart og skilte fjellene fra hverandre. Derav fasiten på antall fjell i Troms høyere enn 1000 meter.

Syke avstander

Nilsens liste gir ekstra motivasjon til Norheim som føler han opplever mye mer når han beveger seg i terrenget for egen maskin istedenfor å kjøre bil.

– Jeg ønsker å se mest mulig av fylket og listen gjør det lettere å oppleve spesielle steder . Til noen deler av Indre Troms og Nordreisa ville jeg ikke under noen omstendighet ha gått, hvis jeg ikke hadde topper jeg må opp på. Det er noen syke avstander der, sier Norheim som har kranglet mye med kratt, trær og ulendt terreng. Tremils-turer i Indre Troms føles ofte som sjumils-turer på grunn av nesten ufremkommelig terreng. Kun et fåtall av fjellene finnes det turbeskrivelser til og pionerfølelsen er litt av moroa.

Kampen mot mørket

En betydelig del av toppene er navnløse uten tegn til at folk har besøkt dem tidligere. Mørketidsproblematikken med korte dager gjør ikke oppgaven lettere og de lengste turene krever noen hundre kilometer bilkjøring samt en marsj på opptil 60 kilometer, bare for å komme til foten av fjellet. Når Norheim sier nei til skyss av forbipasserende scootere møter han sjokkerte blikk.

– Jeg gjør dette fordi jeg koser meg på tur og liker meg alene, men de toppene som er igjen nå er topper jeg går til fordi jeg må, ikke fordi jeg vil. Mot slutten av prosjektet ligger toppene langt unna, sier Norheim. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.