Under kronprinsesse Mette-Marits bursdagsmarkering i helgen stusset nok øvrige gjester over at tidligere Hydrosjef Eivind Reiten var uforholdsmessig opptatt av vindretningen.
Jakter kontrastene
Det vestlige draget fanger også oppmerksomheten til Sverre Skogen under et ledermøte i oljeselskapet Det norske på Aker Brygge mandag formiddag. Han har dårlig tid og bulker bilen i et lyskryss kvart over 12. Øst på Hardangervidda har nemlig villreinen bestemt seg for å trekke mot vinden. De flyktige dyrene er raske og befinner seg i et område der kameratene leier en liten jaktbu.
Etter tre timer i bil avslutter Skogen forhandlinger med en av sine businesspartnere med dette klare budskapet: «Nå er det jakt. Der er det ikke dekning. Vi snakkes.»
– Det er virkelig et kontrastfylt liv, sier Skogen mens han prøver å åpne en flaske god rød Burgundvin med spiker og øks.
Eivind Reiten lager karbonademiddag i oransje tøfler. Det er ikke lys i hytta – han bruker hodelykt.
Vinen er åpen og helles over i pappglass.
– Sommeren er over, ja, konstaterer Skogen mens den ti kvadratmeter store bua gradvis varmes opp. Om tre timer starter årets villreinjakt over hele landet.
Det hadde vært umulig å gjennomføre dette uten å bli fløyet inn med sjøfly eller helikopter Sverre Skogen
– Det er dette som er greia. Kontrastene. Jeg har alltid vært jeger, men også jobbet og stresset mye. Jeg kobler av med én gang jeg setter bena på vidda. Ifjor fløy jeg nærmest direkte fra Shangri La Hotel i Bangkok til steinhytta, sier Reiten som er blitt kjent med Skogen gjennom business og fangst.
– Jeg orker ikke dette mer enn en uke. Men den er til gjengjeld uerstattelig, og jeg savner det med én gang jeg er tilbake på jobb, legger Reiten til.
Dæhlie bærer sekken
Reiten tar ut to ferieuker. Først jakter han villrein, så rype og elg. Villreinjakt er den mest spennende jaktformen, og også den hardeste, mener han.
– Under reinjakten finner vi alle ut at vi må begynne å trene. Og det er utrolig hvor god trening dette er. Men jeg er ikke helt på nivå med Sverre, han er ... eh. svært veltrimmet. Og så hjelper det ikke at Bjørn kommer onsdag og blir med ut uken.
Med Bjørn, mener han Dæhlie, som har et jaktinstinkt som har gjort ham både sprek, rik og matglad. Skiløperen skal visstnok ha med seg levende hummer onsdag kveld, som Reiten ikke forstår hvordan de skal klare å tilberede på det mildt sagt spartanske kjøkkenet. Og hvor i alle dager skal Dæhlie sove?
– Når Bjørn er med på jakt, pleier vi å få skutt et dyr på morgenen som han må gå rundt og bære i sekken. Det er kun da vi klarer å holde følge, sier Reiten.
Klikk på bildet for å se bildeserie: 
Fra rivieraen til vidda
I en helt annen tid trasket villreinen rundt på Den franske riviera. Men isen trakk nordover, og reinen fulgte etter. Det flyktige likte seg så godt da det kom til Norge at det ble her.
På Hardangervidda er det nå en stamme på rundt 15.000 dyr. Villrein har i titusener av år vært en nøkkelressurs i europeisk kultur. Den streifer over lange strekninger, bruker varierte beiteområder og er en del av menneskers opplevelse og høsting.
For Sverre Skogen er reinjakten hellig.
– Det handler mye om logistikk. Du må lese været, tenke som dyrene, være på plass med utstyr og alt. Vi jakter midt inne på vidda og det hadde vært umulig å gjennomføre dette uten å bli fløyet inn med sjøfly eller helikopter. Det er den eneste måten vi får fraktet ut dyrene på, sier Skogen, som anslår at han forbrenner rundt 6000 kilokalorier i løpet av en jaktdag.
– Det finnes ikke en treningsøkt som kan matche dette. Etter en dag er én øl nok. Da sovner du, sier Skogen.
Følelsen
Etter åtte seige timer og to situasjoner med rein på cirka 100 meters avstand, har Skogen en flokk med 15 dyr i kikkerten. Han smyger seg på skuddhold.
– En liten fingerbevegelse er nok. Dyrene er ekstremt vare, du må bruke fem minutter på å løfte blikket noen centimeter for å få sikte, sier Skogen.
Han feller en simle. Dyret slaktes omgående, før han legger det i sekken og bærer det til leirplassen. Noen dyr beholder han selv, andre blir solgt videre, blant annet til restauranter.
– Selv liker jeg best grillet reinsdyrlår, sier Skogen.
Skogen har med seg datteren Marthe på jakt. Reiten har med seg sønnen Vegard som allerede har jaktet noen år. Fedrene er begge opptatt av å videreføre interessen for jakt.
– Det er stadig færre som er i kontakt med biologiske prosesser som å felle et dyr, slakte det og foredle kjøttet. Nå får jeg oftere spørsmål om jeg kan forsvare å drepe slike flotte dyr. Det er total mangel på forståelse for å høste av en stamme i vekst. Hvis en slik stamme ikke jaktes på, vil den gradvis bli mindre, sier Reiten.
Det forvaltningsmessige er viktig, men også jakten på følelsen du får etter 12 timer i fjellet med tidvis tung oppakning.
– Godfølelsen sitter i kroppen i lang tid og gjør at vi kommer tilbake år etter år, sier Reiten.
Vil ha krevende jakt
– Den moderne jeger er litt indianeraktig, sier Jo Inge Breisjøberget, ansvarlig for bærekraftig forvaltning av småvilt og storvilt på Statskogs eiendommer i hele Norge.
Tendensen er klar: Folk etter-spør mer fysisk krevende og individuell jakt. Den tradisjo-nelle elgjakten der store lag samarbeider om å felle elg er mindre populær. Man vil heller ofre tid og krefter enn å sitte stille på post.
– Villreinjakten er veldig fysisk krevende. Det er mennesket mot dyret. Du må smyge deg innpå, løpe etter flokker og tenke lenger enn dyrene selv. Slikt fascinerer, sier han.
Bare på Statskogs terreng på Dovrefjell har antall søkere til reinjakten vokst veldig de siste årene. Mens det tradisjonelt er cirka 500-600 søkere til 78 kort, har Statskog i år fått 1800 søknader. Slik er det også i de andre områdene med villrein.
– Slik det ser ut nå, vil vi ha for få jegere til å jakte elg. Før holdt flere med på elgjakt hele høsten, nå går snittalderen opp og vi har mindre tid til å drive fangst. En typisk jeger i dag tar en eller to langhelger og jakter enten alene eller sammen med noen få venner, sier Breisjøberget.
Med en slik trend kan man risikere at man ikke klarer å kontrollere en viltstamme, påpeker han.
– Man må huske at for eksempel villreinen egentlig har begrenset areal og blir presset fra alle kanter. Blir det for mange av dem, vil bestanden etter hvert lide, sier han.
Han påpeker også at flere jegere i dag rekrutteres på lunsjrommet.
– Å jakte er trendy i flere miljøer og derfor ser vi at mange førstegangsjegere er i 30–40-årene. Man blir med noen venner eller kollegaer som holder på. En del faller av. Man har rett og slett ikke kunnskapen som skal til for å drive fangst og går lei. Grundigere opplæring i jakt blir derfor viktigere i årene framover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.