Lønnsomheten varierer kraftig blant treningskjedene i Norge. Det viser Virke Trenings årsrapport for treningssenterbransjen etter at det har vært tøffere tider i treningsbransjen de seneste årene.

Svein Rønningen (51) og Christan Arnesen (54) eier treningskjeden Bare Trening sammen. Kjeden kan vise til den klart sterkeste driftsmarginen blant norske treningskjeder sammen med kjeden Sporty 24 de foregående tre årene. Med åpningstid med nøkkelkort fra klokken fem om morgenen til midnatt gir Bare Trening ubemannet tilgang til trening 365 dager i året.

– Mange trener til midnatt. Folk er her til mellom kvart over tolv og halv ett da de vet at lyset slukkes. Det gjelder alle sentrene, om det er Lier eller Ås. Folk trener nesten hele døgnet, sier Rønningen.

Med totalt 11 sentre, inkludert franchisesentre, har kjeden sitt tyngdepunkt på østkanten av Oslo og på Sørlandet. Omsetningen lå i 2016 på 23,3 millioner kroner og resultatet før skatt på rundt 5,6 millioner kroner.

– Vi lykkes fordi vi driver billig. Vi er en liten organisasjon. Men mye av hovedårsaken er driftssystemet, den elektroniske biten. Vi som er i administrasjonen kan faktisk være ute på sentrene og gjøre en jobb der. Vi kan se hva medlemmene liker og ikke liker og vi kan faktisk fikse litt på utstyret, sier Arnesen som sammen med Rønningen har holdt på i treningsbransjen siden 1995.

Vekst med lavpris og nisje

Antall treningssentre i Norge er doblet siden 2009, viser Virke-rapporten. 49 prosent av sentrene tilhører en treningskjede og kjedene står for 70 prosent av omsetningen i bransjen.

– Veksten i bransjen er ikke knyttet til premiumsegmentet da det i hovedsak er for dyrt å etablere senter innenfor det segmentet, med få unntak. Nyetableringene de siste årene har for det meste vært innenfor lavprissegmentet og nye nisjekonsept, med lav bemanning, tilgang med nøkkelkort og senter med lave driftskostnader, sier Anne Thidemann, direktør i Virke Trening.

Gründer og eier av treningssenterkjeden Fitness Xpress, Hasse Hoftvedt, tror stive leiepriser for treningslokaler vil gjøre det vanskeligere for flere lavpriskjeder fremover.

Den rene Oslo-kjeden har tjent penger siden den ble opprettet for ti år siden. Den har nå over 10.000 medlemmer på sentrene som er bemannet 13 timer om dagen.

Hoftvedt sier han skjønner at Bare Trening er en lønnsom kjede.

– Bare Trening har truffet med å være ubemannet. To karer gjør det meste selv, uten bemanning. Det er flott at de er lønnsomme, men dette er ikke en modell som passer for alle, sier Hoftvedt, som selv er i gang med å etablere et nytt senter i den nye fotballstadion til Vålerenga når DN ringer.

Den tidligere oljeingeniøren forteller at Fitness Xpress' regnskap gjøres opp i fire ulike selskaper, men at det samlet ligger an til et resultat før skatt på mellom fire og fem millioner kroner av en omsetning på 32 millioner kroner i år. Han mener han aldri ville tilbudt ubemannet trening på sine mest populære sentre.

– På Bislett med 1000 kunder innom på hverdager ville det sett ut som en søppelavdeling dersom man ikke hadde holdt orden. Et slikt senter lar seg ikke drive 12–13 timer uten ansatte. Det er nødvendig, sier Hoftvedt.

Merker presset

Midt på formiddagen er det godt besøkt på Bare Trenings treningssenter på Kalbakken øst i Oslo, et senter på over 1000 kvadratmeter. Her går aldri noen gjennom en resepsjon og servicen styres sentralt. Arnesen og Rønningen mener det er svært få ganger kunder er i kontakt med servicepersonellet på treningssentre. De sier at de har hentet inspirasjon fra utlandet og de to peker blant annet på Macfit-kjeden i Tyskland som er blitt store der.

– Der tar de betalt for dusjing. Det er egentlig ok. Dersom du er ferdig skiftet, løper opp, skifter sko, trener og løper hjem igjen så skal man ikke betale mer for trening, sier Rønningen.

DN skrev i november om hvordan skarp priskamp har endret konkurransesituasjonen i bransjen etter en voldsom etablering av nye sentre.

– Vi merker det kommer vi også. Det åpner senter rundt oss hele tiden. Tilfeldigvis er vi vegg i vegg med Elixia flere steder. Det er tilfeldigheter og akkurat den biten er vi ikke redd for. Men det kommer flere som er i vårt segment. Jeg er redd for at nye kommer inn, driver i tre-fire år, tar marginer fra andre som kan drive og blir borte, sier Arnesen.(Vilkår)

Slik har Høyre taklet upassende sms-er til unge politikere
DNs politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim stilte spørsmål om seksuell trakassering i politikken da statsminister Erna Solberg holdt oppsummerende pressekonferanse før jul. Slik svarte statsministeren.
02:01
Publisert: