5. plass til Hafjell i DNs skikåring: Hafjells traseer er gode, og forvirrende mange. Som et edderkoppnett brer de seg nedover Gudbrandsdalens solside.
Intet anlegg har et tettere løypenett. Traseene kommer fra alle kanter. På din ferd nedover bør du for egen sikkerhets skyld holde utkikk både til høyre og venstre.
Løypekart er et must for nye besøkende. Her må du bruke god tid før du kan kåre din favoritt blant de 31 alternativene.
Tettheten følges opp utenfor traseene. Bilveier, enorme hytter og generell urbanisering går på bekostning av naturopplevelsen. Fjellfølelse er skjøvet bort til fordel for komfort.
Trasé-sightseeng
Selv om Hafjell byr på hele 835 høydemeters skikjøring, forblir det et urbant alpinanlegg like ved by og hovedvei. Men det er også Hafjells fordel. Veien hit er aldri stengt, været sjeldent uholdbart og veien hjem ikke for lang. Kortest er den for Lillehammer-folk, som har 18 kilometer reisevei.
Liker du trasé-sightseeing, er Hafjell et egnet sted. Spesielt de som er trygge på ski, men ikke føler seg klar for de aller største utfordringene, vil trives i Hafjells bakker. Med sin flyt nedover dalsiden og gode plass byr den røde fjorårsnyheten Svegårdsløypa på en av anleggets beste opplevelser.
Topptraseene er slakere og overrasker med mektig utsikt over Gudbrandsdalen, på tross av at Hafjell på ingen måte er et høyfjells-anlegg. Lenger ned blir traseene fort mer krevende. Er du nybegynner og vil trygt hjem, anbefales den grønne nedfarten, som minner om en snirklende bilvei, eller den helt trygge gondolen.
*Den tellende poengscore for langrenn er gjennomsnittet av langrennskriteriene.
For de akrobatorienterte
Spesielt mot slutten av dagen blir de ellers så gode hovedtraseene ned mot skitorget harde og isete. Om solen har stått hardt på, kan også snømangel bli et problem sent på sesongen. Når kvelden kommer, har du hele syv kilometer med opplyste traseer å boltre deg i.
For noen år siden kom Hafjell på banen som en sterk kandidat til Norges beste terrengpark. Fjorårssesongens park nådde aldri samme nivå. Da DN besøkte anlegget, var de fleste parkelementene stengt. Men vanligvis er parken en av de bedre i Norge med sin størrelse, originalitet og mulighet for ulike linjevalg.
I tillegg har den noe for de fleste ferdighetsnivåer. Foran årets sesong er tidligere landslagssjef i snowboard, Roger Hjelmstadstuen, ansatt som sjef for parken. Mye tyder derfor på at det også denne sesongen er smart for akrobatikkorienterte brukere å ta med seg twin-tip-skiene til Hafjell. Pudderplankene, derimot, kan legges igjen hjemme. De får du ikke bruk for her.
Ensformig
Foruten noen vel krevende partier egner Hafjell seg godt for barnefamilier. Både i topp og bunn av bakken har barna egne områder, og aktiviteter som barnepass og snøskuterkjøring tilbys. De korte avstandene og det stabile været appellerer til barnefamiliene som har hele ti serveringsmuligheter å velge mellom når det skal spises lunsj. Det er langt flere enn du finner i Øyer sentrum nede ved Gudbrandsdalslågen.
Det nærliggende langrennstilbudet er stort og ypperlig for rolige turer, men kanskje litt monotont.
Langrenn: Tettere på naturen
Langrennsløypene når du ved hjelp av Hafjells skiheiser eller med bil opp mot Pellestova, hvor en middag eller nystekt vaffel etter endt tur anbefales. Viddefølelsen er overhengende og naturen kommer tett innpå deg her oppe. Størrelsen på de hvite områdene og løypenettet er det ingenting å utsette på.
Om du ønsker, kan du til og med gå over til Sjusjøens løyper. Likevel mangler de nærliggende løypene noe essensielt, nemlig variasjon. Traseene er like og består hovedsakelig av slake løyper i åpent lende. For spenningens skyld burde områdene vært mer kuperte.
Både motbakker og nedoverbakker savnes. Terrenget egner seg mye bedre for solfylte søndagsturer enn intervalltrening i motbakker.